Norsk Retrieverklubb

Golden retriever

Epilepsi

Diagnosen epilepsi brukes på sykdommer som karakteriseres av tilbakevendende epileptiske anfall som skyldes sykelige forhold i hjernen. Sykdommen kanforekomme i ulike styrkegrader fra milde anfall (rastløshet, snusing, piping, stirrende blikk og varierende grad av ustøhet) til de større anfall med tap av bevissthet, kramper, fråde om munnen, avgang av urin og avføring og stive lemmer.

Felles for alle slike anfall er at de kommer plutselig og er som regel relativt kortvarige. Anfallet er som regel over etter noen minutter og etterpå vil hunden ofte være usikker og trett og søke trøst hos eieren.Mange hunder vil gjerne spise og drikke uten måtehold etter et anfall, noe de ikke bør få lov til. Anfallene kan være hyppige eller sjeldne, og de kan av og til utløses av psykiske påkjenninger som plutselig støy, at eieren reiser bort, stress, uro i huset osv. Hvis anfallene er hyppige, kan de som regel holdes bra i sjakk med medisiner.

Man skiller mellom to former for epilepsi, nemlig idiopatisk og ervervet epilepsi.

Idiopatisk epilepsi  er en tilstand hvor man ikke kan finne årsaken til anfallene. Det antas at hunder med denne lidelsen har en genetisk bestemt lav krampeterskel.

Diagnosen ervervet epilepsi brukes når man kan finne årsaken til anfallene, som oftest patologiske (sykelige) forandringer i hundens hjerne, eller stoffskifteproblemer som kan føre til anfall. Dersom det er snakk om forandringer i hjernen kan disse være forbundet med ytre skade eller tidligere forandringer pga infeksjoner eller liknende. Hos eldre dyr er også svulster en mulig årsak.

Diagnose

Epilepsi kan ikke diagnostiseres ved hjelp av enkle laboratorietester. Som regel er hunden symptomfri når den er hos veterinær, og det er derfor viktig at eieren beskriver symptomene så detaljert som mulig.

Ting som kan være av betydning for veterinæren å få vite, kan være:

•Om hunden har hatt adgang til giftige stoffer

•Hundens avstamning og evt. sykdom hos søsken

•Er hunden fullvaksinert

•Tidligere sykehistorie, for eksempel operasjoner eller skader eller om hunden har brukt medisiner tidligere

•Fòring og mosjoneringsrutiner

•Tid og sted for første anfall

•Så detaljert beskrivelse av anfallet som mulig

•Hvor ofte hunden har anfall

•Er det noen felles faktor som kan ha utløst anfallene

•Hvordan oppfører hunden seg før og etter et anfall

•Hvordan hunden oppfører seg mellom anfallene, om den har forandret personlighet i forhold til før anfallene begynte.

Behandling

Epilepsi behandles som regel med krampestillende medikamenter.  Det er ofte store forskjeller mellom hvert enkelt tilfelle av sykdommen, og behandlingen må derfor tilpasses hver enkelt hund.  Dersom en hund har fått stilt diagnosen epilepsi vil den trenge behandling livet ut.  Hunder dør ikke av epilepsi, med mindre de er gamle og svake eller har svakt hjerte.  Ofte er sykdommen er større belastning på eieren enn på hunden.