Norsk Retrieverklubb

Golden retriever

Retningslinjer for avl

Å ha et kull valper er både hyggelig og lærerikt, men i det øyeblikket du har bestemt deg for å  ha et valpekull på din tispe, er du oppdretter og har dermed påtatt deg et meget stort ansvar, ikke bare overfor tispen og valpene, men også overfor rasen og valpekjøperne.

Retningslinjer til tispe- og hannhundeier

Se nøye på din tispe og still spørsmålet: Hva kan hun tilføre rasen ved å bli brukt i avl? Vi kan alle være enige om at hver enkelt av oss har verdens vakreste og hyggeligste eksemplar av rasen, men kan du når du saumfarer din tispe, svare JA på følgende spørsmål?

– Er hun en god representant for rasen eksteriørmessig?- Har hun de jaktlige egenskaper som kjennetegner en golden retriever?- Har hun et ønskelig og rasetypisk temperament?- Er hun sunn og frisk?

Ta kontakt med din oppdretter

Ta kontakt med den oppdretteren du kjøpte tispen fra.  Oppdretteren bør ha stor kunnskap om valpene i det kullet tispen kommer fra.  Det er viktig å få brakt på det rene sunnhetsstatusen på tispens søsken, halvsøsken og andre slektninger, før du bruker din egen tispe i avl.  Oppdretteren din bør også være i stand til å fortelle om sterke og svake sider i tispens familie.  Oppdretteren din skal også kunne gi informasjon om drektighet, fødsel og oppfostring av valper.  Skulle du trenge ytterligere informasjon, ta kontakt med Norsk Retrieverklubb.

Hva forventes av deg?

Det forventes av deg som oppdretter at du har kjennskap til rasen.  I valpekjøperens øyne er du den profesjonelle, og jo mer kunnskap du har, destor større respekt vil du oppnå hos valpekjøperne.  Noen valpekjøpere forventer også at de kan henvende seg til deg om alt mellom himmel og jord.  Kjenner du rasens historie?  Hvis ikke, så begynn å lese umiddelbart.  Bruk det du leser her, men det finnes mye god litteratur som er meget lesverdig.

TIL HANNHUNDEIER

Et stort ansvar for hvordan hundeavlen utvikler seg har tispeeiere og oppdrettere.  MEN- DET HAR DU SOM ER HANNHUNDEIER OGSÅ! Din hann kommer, i like høy grad som tispene, til å påvirke rasens utvikling.  Still spørsmål til tispeeier og vær ærlig om din hann.  Sørg for å øke din kunnskap og vær villig til å ta konsekvensene som denne økte innsikten kan medføre.  Uansett hvor snill og fin din hann er, kan det være han ikke holder mål som avlshund og at du derfor ikke burde låne han ut.

Rasens bruksområde

Det er viktig at du vet noe om rasens bruksområde.  Det er ikke nok å vite at rasen kan være god til å hente avisen.  Valpekjøperne har krav på at du gir dem korrekt informasjon om emnet, og spesielt om hva du selv fokuserer på i ditt oppdrett.  Dersom du ikke kjenner jaktprøver for retrievere, så kontakt Norsk Retrieverklubb.  Finn ut hvor prøver blir arrangert og dra ut for å se på.  Ta kontakt med jaktmiljøet i den nærmeste lokale avdeling av Norsk Retrieverklubb.  Mange har ukentlige treningskvelder eller kurs både vår og høst.

Rasestandard

Alle raser har en standard som beskriver hvordan et individ ideelt skal se ut.  I virkeligheten finnes det naturligvis ingen perfekte eksemplarer, og alle hunder – også din – har gode og dårlige egenskaper.  Hos alle oppdrettere bør dog målsettingen være at man skal unngå å matche to hunder med de samme dårlige egenskapene og at man etterligner rasestandarden mest mulig.  I praksis er avlen av Golden Retriever i dag meget nyansert i og med at noen velger å fokusere mest på utstillinger mens andre velger å fokusere mer på jaktlinjer.

Krav for å stå på valpelisten til Norsk Retrieverklubb

All avl er oppdretters ansvar alene

Oppdretters etiske og moralske ansvar

Det å være oppdretter er utfordrende, krevende og spennende.  Vi gjør mange valg basert på sansynligheter, følelser og intuisjon, men aller viktigst er kunnskap.  Det er et stort ansvar å drive oppdrett.  Hundeavl må ikke drives kun på bakgrunn av egne ønsker.  Man må vurdere risikoen og alltid sette mental og fysisk helse i fremste rekke for sitt oppdrett.

Når en valp kommer inn i huset til den nye valpekjøperen, er det starten på et nytt liv – og for eierne ofte starten på en ny livsform.  Det gir enormt mye glede å ha en hund – og desto mer smerte å miste den.  Denne risikoen for at det skal gå galt, er det oppdretterens ansvar å gjøre så liten som mulig.

Som oppdrettere har vi ansvar for:

Hundene våre:

Vi må påse at hundene våre vokser opp i et godt miljø og får den mentale og fysiske trening som skal til for å ha et lykkelig liv og – hvis hunden er god nok – fungere som avlshund. Vi må ta vare på de gamle hundene våre og gi dem en trygg og god alderdom.  En oppdretter har grunn til å være stolt av at avlshundene blir gamle.  Gamle, men friske hunder er det beste tegnet på god helse!  Vi må sørge for at hundene er i god fysisk form før de pares, og at de har fått de nødvendige vaksiner før paring.

Valpene:

Det er viktig at valpene får riktig stell og omsorg fra første stund.  Dette omfatter å holde det rent og fredelig i valpekassen, korrekt fòring og  – ikke minst – sosialisering av valpene.  Både arv og miljø har betydning for valpenes utvikling og helse.  Et negativt oppvekstmiljø – enten hos oppdretter eller hos den senere eieren – kan ødelegge en hund, kanskje for alltid.  Det er oppdretterens plikt å gjøre det han/hun kan for å unngå at dette skjer.

Valpene skal være friske ved levering.  De bør undersøkes av veterinær og leveres med en veterinærattest som ikke er eldre enn 2 uker på leveringstidspunktet.

Oppdretter bør også informere valpekjøper om forsikring av valpen.  Dersom valpen er registrert i Norsk Kennel Klub, vil den få gratis livsforsikring i Agria fra den er 5 uker gammel og fram til dagen etter levering (inntil 12 ukers alder).  Alle registrerte valper har også en veterinærforsikring fra de er 5 uker gamle hvis tispen er forsikret hos Agria og har avlstillegg på forsikringen.

Valpekjøperen:

Valpekjøperen skal få informasjon om dine hunder og om rasen – på godt og «vondt».  Ikke alle raser passer for alle mennesker – og ikke alle mennesker passer til å ha hund.  Å selge den rette hunden til de rette menneskene er slett ikke alltid lett, men det er likevel en viktig del av oppdretterens ansvar.  Alle raser trenger mosjon, men noen mer enn andre.  Alle raser med pels trenger pelsstell, men ikke alle trenger like mye.  Alle trenger et bad når de er skitne, men ikke alle er like lette å bade.  Alle drar med seg noe skitt inn, og har man «støv på hjernen» er man ikke nødvendigvis den rette eier av en hund som liker å ferdes i skog og mark.  Alle hunder trenger plass, men ikke alle like mye.  Kort sagt, gi valpekjøper all nødvendig informasjon om den rasen du selv er så glad i, så unngår du mange problemer og misforståelser.

Valpekjøperen har krav på at du stiller opp med råd og veiledning gjennom valpeperioden, men også senere i liver hvis de har behov for det.  Dersom valpekjøper ikke kan ta vare på hunden, bør du som oppdretter være behjelpelig med å finne et nytt hjem som er trygt og godt.

Rasen vi arbeider med:

Vi har valgt vår rase fordi vi trives med nettopp disse hundene.  Det er vår plikt overfor rasen å arbeide for å ivareta og utvikle de positive og rasetypiske egenskapene.