Norsk Retrieverklubb

Jakt

jakt

Ord og uttrykk

Her er en oversikt over noen ord og uttrykk som kan forekomme i forbindelse med jaktprøve. Mangler det noen uttrykk som du lurer på? Send en epost til webmaster.

 

Jaktprøve 
En jaktprøve skal vurdere hundens jaktlige egenskaper i ulike situasjoner som oppstår eller kan oppstå under jakt. Hensikten med jaktprøven er å få bedre grunnlag i avlsarbeidet og dermed få bedre jakthunder i kommende generasjoner. Prøvene skal også fremme bruk av retrievere for human jaktutøvelse. Jaktprøver arrangeres av Norsk Retrieverklubb og dens avdelinger.

RoA
RoA er forkortelse for «NRKs Råd og Anvisninger for jaktprøver for retrievere» og beskriver mer utførlig hva som skjer i de ulike prøveformene. RoA og «NKKs regler for jaktprøve for retrievere» er de viktigste reglementene å lese før man starter på jaktprøve.


A-prøve
En jaktprøve hvor hundens jaktlige egenskaper vurderes under jakt. Prøvene gjennomføres som klappjakt (walk up) eller støkkjakt (drive) på vilt. Prøven kan inneholde markerings-, dirigerings- og søksarbeid, og arbeidet kan delvis være i vann.

B-prøve
En jaktprøve hvor man simulerer jaktlige situasjoner. Prøvene inneholder markerings-, dirigerings- og søksarbeid. I Åpen klasse (AK) prøves hundene med kaldt vilt, i de to andre klassene brukes dummies.

Working Test
Working test (WT) er en konkurranseform som avholdes med det formål å vurdere de jaktlige egenskapene hos de ulike retrieverrasene uten at det felles vilt. Working test inneholder minst fem poster og det gis poeng fra 0 til 20 på hver enkelt post.

Tollingjaktprøve
En jaktprøve hvor man simulerer jaktlige situasjoner for tollere. I tillegg til momenter man finner på B-prøve for retrievere skal også hundene testes på lokkearbeid (tolling).

Kvalifiseringsprøve
En enkel prøve hvor hunden skal vise at den kan gå fot med og uten kobbel, sitt og bli, innkalling, hente en dummy og holde seg i ro når det avfyres et skudd. Kvalifiseringsprøven må være bestått før man kan starte på jaktprøve og Working Test. Prøven avholdes i alle avdelinger, og man kan kontakte kvalifiseringsprøvedommer dersom man ønsker å ta prøven.


Klasseinndeling på Working Test og B-prøver 
Både Working Test og B-prøver er delt inn i tre klasser, Begynnerklasse (BK), Åpenklasse (AK) og Eliteklasse (EK). Opprykk mellom klassene er beskrevet nærmere i Norsk kennelklubbs (NKK) regler for jaktprøve for retrievere.

Vanskelighetsgradene i klassene på B-prøve og Working Test er tilnærmet lik. Hvor man på B-prøver bedømmer helheten, vil det på Working Test være enkeltelementer som vurderes på hver post.
På en B-prøve, i AK og EK, skal det være 2 eller flere hunder til bedømming samtidig. På Working Test kan det også forekomme at flere hunder bedømmes samtidig i disse klassene, men det er ikke et krav.

Working Test:

Hundene bedømmes enkeltvis i Begynnerklasse (BK). I Åpen klasse (AK) og Eliteklasse (EK) kan hundene bedømmes sammen med annen hund.

I EK kan det i tillegg arrangeres klappjaktliknende situasjoner hvor flere hunder prøves samtidig.

Apporteringsavstanden er max 150 meter.

B-prøver:

Begynnerklasse – BK
I denne klassen prøves hundene én og én. Terreng og vann er relativt lett framkommelig og oversiktlig. Hundene skal apportere på vann minst to ganger. I denne klassen stilles det mindre strenge krav til lydighet.

Åpenklasse – AK
I denne klassen er det til enhver tid to hunder i arbeid/passivitet samtidig for å kunne bedømme hundetoleransen. Prøveterrenget skal kunne omfatte naturlige hindringer med vanskeligere tilgjengelighet, som i et vanlig jaktterreng.

Eliteklasse – EK
Under hele prøven skal det være minst to hunder i arbeid/passivitet samtidig, hvorav en eller flere hunder kan være makkerhunder som ikke er under bedømmelse. Prøveterrenget skal kunne omfatte varierende og naturlige hindringer som i et større jaktterreng.


Premiering B-prøver og Tollingjaktprøver
Ved fastsettelse av premie skal dommeren vektlegge et helhetsinntrykk av ekvipasjens arbeid, særlig hundens effektivitet og kapasitet som apportør i ulike situasjoner, dens samarbeidsvilje og konsentrasjon om oppgaven, og derved om hunden er til reell nytte for jakten.

Dommeren skal gjøre en kvalitetsbedømmelse (flere hunder kan få samme premiegrad)  og kan tildele 1. premie, 2. premie, 3. premie eller ingen premiering (0 premie).

Muntlig kritikk
Direkte etter du er ferdig med å gjennomgå prøven vil dommeren holde en åpen kritikk hvor dommeren forteller hvordan han mener dere har prestert under prøven.

Skriftlig kritikk
Dommeren skriver også en skriftlig kritikk hvor hundens egenskaper blir bedømt og beskrevet skiftelig, og hvor premiegraden påføres. Deles ofte ut på slutten av dagen i forbindelse med premieutdeling.


Grove feil
Grove feil er feil hund/fører gjør som medfører at hunden ikke kan oppnå 1. premie. Flere grove feil medfører at hunden ikke kan premieres.

Eksempler på grove feil:
Gjentatte dårlige avleveringer – Dårlige apportgrep – Høylytt føring – Langsomt arbeide – uselvstendighet –  Piping – Ulydighet – unødig forstyrrelse av terreng – Urolighet ved fører

Diskvalifiserende feil
Diskvalifiserende feil er feil som medfører at hunden ikke kan oppnå premiering (får 0. BK/AK/EK)

Eksempler på diskvalifiserende feil:
Aggressivitet – Apportvegring  – Bjeffing eller gjentatt og tydelig piping – Bytter apport  -Fysisk korreksjon –  Hard munn – Knalling    Skuddredsel  – Søker med apport i munnen  – Ute av hånd –  Vegrer å gå i vann


Apportvegring
Hunden ønsker ikke plukke opp dummy eller vilt eller er svært nølende i opptaket.

Knalling
Hunden forlater sin plass hos fører for å apportere før fører har gitt tillatelse til dette.

Ute av hånd
Hunden jobber utenfor området og/eller fører får ikke kontakt med hunden. Fører får ikke satt hunden i arbeid på rett sted eller klarer ikke å kalle den inn.

Eye-wipe (Grov feil på A-prøve)
Hunden blir sendt på en oppgave men finner ikke viltet. Dersom oppgaven løses av en annen hund eller noen andre på dommers kommando blir hunden Eye-wiped.

First dog down (Grov feil på A-prøve)
Hunden har markert viltet og sendes direkte. Viltet finnes ikke av den først sendte hunden eller av noen annen hund, og kan heller ikke finnes av dommeren eller noen annen på dommerens ordre. Første hunden som blir sendt er ”First dog down»

Apport
Vilt eller dummy som skal hentes

Markering
Et av grunnmomentene i jakttrening og jaktprøve. Hunden skal markere (se hvor det lander) vilt som faller og huske dette. Hunden skal sitte stille og rolig uten kobbel ved siden av fører og vente. Når jeger eller fører gir kommando skal hunden hente viltet/dummy raskt og effektivt.

Markeringene kan lande både i vann (vannmarkering) og på land (landmarkering)

Enkelmarkering
Enkel markering betyr ikke at oppgaven nødvendigvis er enkel, men at det kun er en markering hunden skal huske.

Dobbelmarkering
Hunden ser og skal huske to markeringer. Når fører gir kommando skal hunden raskt og effektivt hente en markering om gangen.

Skjult nedslag
Hunden ser markeringen i luften, men den lander slik at hunden ikke ser markeringen treffer bakken.

Opptak
Når hunden plukker opp vilt/dummy

Avlevering
Når hunden kommer tilbake med vilt/dummy for å gi det til sin fører.

Dirigering
Et av grunnmomentene i jakttrening og jaktprøve. Ved dirigering vet fører hvor viltet/dummy ligger, men hunden har ikke sett noe. Fører må derfor kunne sende hunden ut i terrenget og med signaler (fløyte/tegn/stemme) styre hunden til rett sted. På jaktprøver kan hunden noen ganger få hjelp av at det løsnes skudd før hunden sendes.

Søk
Et av grunnmomentene i jakttrening og jaktprøve. I søket skal hunden søke av et område i terrenget selvstendig. Hunden skal dekke hele det angitte område og finne vilt/dummy effektivt.

Søkssignal
Et spesielt fløytesignal som angir at hunden skal søke i området

Ekvipasje
Begrep for kombinasjonen hund og fører.

Skytter
Medhjelper som skal simulere jeger under prøven. Skyter med løsammunisjon med hagle.

Skriver
Medhjelper som hjelper dommer med å skrive skriftlig kritikk på hver enkel ekvipasje.

Kaster
Medhjelper på jaktprøve som kaster apporten (vilt/dummy)

Utlegger
Medhjelper som legger ut vilt/dummy for søksoppgaven

Walk up
Skyttere og hund går på linje og skyter vilt etter hvert som det dukker opp.

Drive
Skyttere og hund står i ro. Viltet blir jaget mot skytterne av medhjelpere.

Vilt
Fugl eller kanin/hare som brukes i åpenklasse på B-prøver, eller som jaktes på A-prøver og praktisk jakt. Vilt som brukes på jaktprøver er definert på klubbens viltliste

Dummy
«Tøypose» som brukes for å simulere vilt. Standardutgaven er ca 500 gram, men kommer i både lettere og tyngre utgaver.

Tollingjaktprøver
Spesiell jaktprøve for rasen Nova Scotia Duck Tolling Retriever (Toller) hvor det simuleres en jaktsituasjon hvor det er smyging, tolling, vannmarkeringer, feltsøk og landmarkeringer. I høyere klasser også dirigeringer over land og vann. En Toller jobber alltid alene sammen med sin fører.
Smyging
Fører og hund skal på en jaktmessig måte ta seg frem til et nett et skjul en busk hvor tollingen skal foregå.
Tolling
Tolling = lokke. Føreren sitter bak et skjul og kaster en gjenstand gjentatte ganger som hunden skal apportere på en mest mulig lekfull måte. Hunden skal eksponere seg for endene slik at de lokkes inn mot nettet.

NKK representant
NKKs representant er prøvens høyeste myndighet hva angår tolkning av reglene. NKK representanten skal være en norsk dommer. Dersom man ønsker å klage på noe under en jaktprøve gjøres dette til NKK representanten.

Dommer
En person med stor erfaring med å arbeide og jakte med retriever, og med å vurderes retrievernes arbeid under prøver. Vedkommende har gjennomført dommerutdanning og er autorisert av Norsk Kennel Klubb.

Dommerelev
En person som har bestått dommerkurs og har startet sin utdanning. Dommerelev følger dommer på jaktprøver, diskuterer bedømming og situasjoner som oppstår med dommer. Skriver enkelte skriftlige kritikker og holder åpen kritikk for noen ekvipasjer. Skal gå som dommerelev i alle klasser og praktisk jakt.

Dommeraspirant
En person som har fått godkjent alle sine arbeid som dommerelev. Skriver selvstendig kritikk på samtlige hunder i klassen. I etterkant av prøven gjennomgås kritikkene av dommer og NKK representant. Når dommeraspirant har fått godkjent aspirantarbeidet i alle klasser kan aspiranten opptas som dommer.

Prøveleder
Prøveleder er hovedansvarlig for planlegging og gjennomføring av jaktprøve og samarbeider tett med dommerne om gjennomføring av prøven.