Norsk Retrieverklubb

Labrador retriever

Tilgjengelige gentester

Det finnes i dag gen-/markørtester for mange av de arvelige tilstander som forekommer innenfor labradorrasen og det er også mulig å genteste for fargeanlegg (om en hund bærer gult eller brunt). Nedenfor følger en oversikt over hvilke arvelige tilstander det i dag finnes tilgjengelige tester for. Hva angår gentester og krav for avlsdyr har ikke raseklubben krav om dette for avl, men i dag har man tilgjengelige verktøy for å unngå disse sykdommene og på linjer og/eller avsldyr med kjent historikk bør man alltid tilstrebe å ikke avle frem affiserte avkom. Bærere skal ikke utelukkes fra avl da dette hadde medført en kraftig reduksjon av genetisk variasjon og antall hunder som går i avl, noe som er svært lite ønskelig. Kjente bærere kan uten problemer parres mot ikke-bærer.

PRA (progressiv retinal atrofi)

En langsom degenerering av øyets netthinne som gjør at hunden etter hvert blir blind. Sykdommen debuterer vanligvis når hunden er noen år gammel og kan da også påvises ved øyelysing. Det finnes flere former av PRA hos labrador, men det er kun den vanligst forekommende formen som det i dag er en gentest for, nemlig prcd-PRA (prcd står for progressive rod-cone degeneration). Begge foreldrene må være bærere eller ha sykdommen for at avkommet skal kunne bli affisert, dvs. at det er et recessivt anlegg.

CNM (centronukleær myopati)

Denne sykdommen kalles også for labrador retriever myopati og forekommer i en lignende form hos mennesker. De klassiske symptomene dukker vanligvis opp når valpen er 2–5 måneder gammel. Den går ned i vekt og får en avvikende og litt stiv måte å bevege seg på pga. en generell muskelsvekkelse. Musklene utvikler seg ikke normalt og valpen vokser derfor heller ikke som normalt. Musklene svekkes mer og mer og hunden viser en unormal og nedhuket kroppsholdning og unormale bevegelser. Etter hvert får hunden også problemer med luftveiene og må som regel avlives. Denne sykdommen er oftest konstatert hos jaktvarianten av labrador. Begge foreldrene må være bærere eller ha sykdommen for at avkommet skal kunne bli af sert, dvs. at det er et recessivt anlegg.

NARC (narkolepsi)

En nevrologisk tilstand som karakterteriseres av plutselige og ukontrollerbare søvnanfall. Hunden faller vanligvis helt sammen og er helt uten muskeltonus. Høye lyder kan ofte vekke den. Anfallene er ofte kortvarige, vanligvis ikke mer enn noen sekunder eller minutter.

EIC (exercise induced collapse)

En nevrologisk sykdom der overføringen av impulser mellom nerver og muskulatur ikke fungerer som normalt, forekommer også hos andre raser enn labrador. Symptomene debuterer som regel hos unge hunder mellom 7 mnd. og 2 år (gjennomsnittlig ved ca. 14 mnd.) og anfallene kommer alltid i forbindelse med intensiv mosjon/trening og høyt stressnivå.

Typisk er en hund som etter 5-20 minutters hard anstrengelse kombinert med ekstrem opphisselse begynner å sjangle i bakbeina og etter hvert ramler over ende. De fleste hundene vil være ved bevissthet hele tiden og det virker ikke som tilstanden er smertefull. Dersom hunden får hvile når den begynner å vise symptomer vil den snart være helt i orden igjen. Det er antatt at mellom 40 og 50% av alle labradorer, uavhengig av type, er enten affiserte eller anleggsbærere. Ikke alle affiserte hunder vil vise symptomer. Begge foreldrene må være bærere eller ha sykdommen for at avkommet skal kunne bli affisert, dvs. at det er et recessivt anlegg.

HNPK (hereditær nasal parakeratose)

En arvelig form for tørr nese. Symptomene er ikke til stede hos valper, men begynner ofte i forbindelse med puberteten når hunden er i underkant av ett år. Det viser seg ved at nesebrusken blir tørr og hos noen hunder dannes det sprekker som er smertefulle og kan også blø. Behandling finnes ikke, men det kan hjelpe å smøre nesen jevnlig og bruke en hudkrem med solfaktor om sommeren. Begge foreldrene må være bærere eller ha sykdommen for at avkommet skal kunne bli affisert, dvs. at det er et recessivt anlegg.