Norsk Retrieverklubb

Nova scotia duck tolling retriever

Helse

Tolleren er en forholdsvis frisk rase. Det er viktig å huske på at enhver hund kan bære på sykdomsanlegg eller selv bli syk, til tross for at den har friske foreldre. Klubbens oppdrettere legger ned mye arbeid i å avle frem så friske hunder som mulig.

Her finnes informasjon om helseundersøkelser som er utført på rasen, kjente sykdommer og hvordan man kan få testet sin hund samt hvilke hensyn man bør ta ved avl av rasen. I følge både NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett og NRK sine avlskrav skal det kun avles på klinisk friske hunder.

  • HOFTELEDDSDYSPLASI / ALBUELEDDSARTROSE

Norsk Retrieverklubb er tilsluttet NKKs bekjempelsesprogram for HD (hofteleddsdysplasi) og det innebærer krav om kjent HD-status hos foreldrene for registrering av valpekull. Arvegangen er ikke fullstendig kjent og miljøfaktorer har også stor påvirkning. Rådfør deg alltid med oppdretter angående fôring, mosjon osv.

  • ØYESYKDOMMER

Tolleren kan, i likhet med de andre retrieverrasene, utvikle øyensykdommen PRA. Mer om PRA og nedarving hos tolleren kan leses HER. DNA-test for prcd-PRA kan bestilles hos Optigen. Retrieverklubben har krav om undersøkelse av foreldrene for arvelige øyesykdommer før et valpekull kan oppføres på valpelisten.

  • AUTOIMMUNE SYKDOMMER

Februar 2009 samlet representanter fra raseråd, oppdrettere og veterinærer fra Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Finland seg i Helsinki for å få resultatene av en lengre tids kartlegging av immunmedierte sykdommer hos tolleren, samt å diskutere hva som kan gjøres for å løse dette i fremtidig avl. Hele 58 personer var tilstede. Det hadde lenge vært spekulasjoner i om de immunmedierte sykdommene som tolleren rammes av har vært en eller flere forskjellige typer sykdommer. Det har også blitt spekulert rundt årsakene bak, deriblandt genetikk og miljø. Helene Hansson Hamlin har gjort et meget verdifullt arbeide for å få brakt noe mer klarhet rundt sykdommen. Hun er den veterinæren som kan mest om og har hatt mest erfaring med sykdommen i Skandinavia. Informasjonen om autoimmune sykdommer hos Toller er nå oppdatert og finnes her.

Fagartikler innen området som er publisert

  1. A-possible-systemic-rheumatic-disorder-in-the-NSDTR
  2. Disease-patterns-and-incidence-of-immunemediated-disease-in-insured-Swedish-NSDTR

Skjema for å bestille testing med hensyn på autoimmune sykdommer hos Toller finnes her.

  • DEGENERATIV ENCEFALOPATI (DE)

Det har nylig blitt diagnostisert en ny hjernesykdom hos Nova Scotia Duck Tolling Retriever som kalles Degenerativ encefalopati (DE). Det fullstendige navnet på engelsk er «Degenerative encephalopathy with sleep disorder and caudate necrosis». Encefalopati kommer av det greske ordet encephalo- (hjerne) og –pati (sykdom) og henviser til en forstyrrelse i hjernen. Denne forstyrrelsen er en degenering av en spesiell del av hjernen som kalles nucleus caudatus. Nucleus caudatus er en del av hjernen som er viktig for å kontrollere bevegelse og enkelte typer atferd.  Ved DE skjer det i denne delen av hjernen bortfall av vev (nekrose) eller fullstendig ødeleggelse av området. En av måtene som caudat nekrose kan uttrykkes på er en meget sjelden forandring hvor hundene kraftfullt utagerer drømmene sine og er vanskelige å vekke. Derav navnet Degenerative encephalopathy with sleep disorder and caudate necrosis.

Beskrivelse av symptomer på DE finnes her.

Oppdatert informasjon om frekvens av sykdom finnes her. Det er også mulig å få en oversikt over alle testede hunder på OFAs hjemmeside ved å trykke på denne lenken. Oversikten er sortert alfabetisk på den testede hundens registrerte navn. Her kan man gå inn på en og en hund for å se test-resultat. Ved å velge «View printable» konverteres DE-testresultat til tabellform for alle testede hunder. Husk at dette er tollere fra alle land, ikke bare Norge, og at eiere av hunder som testet carrier eller affected kan ha reservert seg mot at resultatet publiseres.

Siste publiserte fagartikkel om sykdommen finnes ved å følge denne lenken: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jvim.14575/epdf

Raserådet Toller har laget en bruksanvisning for å forklare hvordan man kan bestille testen, utføre prøvetakning, sende inn prøvemateriale og tolke svar fra laboratoriet som utfører testen, se «Beskrivelse av hvordan man går fram for å teste sin toller for DE»

Hvis du ønsker ha mulighet til etterregistrering av testresultatet må prøvetakingen gjøres av veterinær som fyller et skjema, se «Skjema Veterinær DNA…»

Hvilke hensyn bør du som hundeeier ta ved avl?

Raserådet Toller anbefaler at syke hunder (Affected) ikke brukes i avl. Bærere (Carrier) av gen -mutasjonen kan brukes i avl, men skal pares med en hund som testes Fri (Clear) enten gjennom DNA-test eller at begge foreldre er testet som Fri (hereditært fri).

Må alle hunder testes?

Det er ønskelig at så mange som mulig testes for å få en oversikt over utbredelsen av DE i rasen i dag. Raseråd Toller anbefaler sterkt at alle hunder som skal brukes i avl testes, og gjerne de som allerede har vært brukt i avl. Dersom en hunds begge foreldre er testet Clear, vil det ikke være nødvendig å teste avkommet.

  • HELSEUNDERSØKELSEN 2010

Resultater fra «Helse- og atferdsundersøkelsen Toller 2010» finnes her. Denne presentasjonen er en kombinasjon av litt tekst og en del tabeller over forekomster av ulike ting. Vi har hovedfokus på viktige/ hyppig registrerte anmerkninger. Hvis en egenskap ikke er nevnt, vil det bety at det ikke en noen registreringer, eller at antallet registreringer er helt ubetydelig og at en nærmest kan se bort fra forekomsten av den aktuelle “anmerkningen”.

Rasestørrelse/svarprosent Fordi en ikke har noen offisiell registrering av dødsdato for norske hunder er det ikke mulig å vite hvor mange levende hunder vi har for hver rase. Det er derfor vanskelig å få et godt bilde på svarprosenten på en undersøkelse som dette, fordi en ikke vet hvor mange som faktisk kunne ha svart, både når det gjelder levende og døde hunder. I Tollerundersøkelsen ble det i overkant av 400 besvarelser og det er jo et bra grunnlag for en helseundersøkelse. Det er imidlertid en forutsetning at de som har svart er representative for rasen, og har svart “upåvirket av” hundens faktiske helse og atferd. Dersom de som har svart har en overvekt av friske hunder vil undersøkelsen vise at rasen er friskere enn den er, og tilsvarende, dersom det er en overvekt av hunder med “anmerkninger”, vil en tro at forekomsten er høyere enn det som er tilfellet.»