Norsk Retrieverklubb

Helse

Flatcoated retrieveren er en funksjonelt konstruert rase. Den har også tradisjonelt vært frisk og sunn. Vi ønsker åpenhet rundt helsemessige utfordringer som finnes i rasen.

Av Nina Skjelbred

 

Flatcoated retrieveren er en relativt frisk rase med mange helsemessige fortrinn. Likevel har vi også våre utfordringer. Vi har flere alvorlige sykdommer som rammer våre flatter og som vi vet lite om. Vi har liten eller ingen rapporteringsplikt, og ingen registreringsplikt utover HD og øyelysing. Enkelte røntger også for AD men dette er ikke noe problem på rasen så de fleste gjør ikke dette.  HD-prosenten har ligget på under 5 i snitt de siste ti år.

Renal dysplasi (RD, tidligere betegnet som PNP) er en dødelig nyresykdom som svenskene har kartlagt i en årrekke. Renal dysplasi karakteriseres av en unormal utvikling av nyrevevet. Raserådet og NRK arbeider med å komme til enighet om hvordan situasjonen skal håndteres.

Patellaluksasjon forekommer i rasen En ny helseundersøkelse vil fortelle oss mer om forekomst, og  NKK har nå åpnet for registrering av denne  sykdommen. Enkelte tilfeller av epilepsi forekommer.

Spondylose er en rygglidelse som plager en del hunder, spesielt i godt voksen alder, og det oppdages en del tilfeller som bifunn ved HD-røntging. Det er fremdeles uklart om de sistnevnte tilfellene er til plage for hundene. Man vet at lidelsen er mest plagsom under det inflammatoriske stadiet og at man bør være forsiktig med kaldt vann og fukt og kulde generelt.

Veterinærer og forsikringsselskaper melder om forekomst av allergi, atopi og andre hudproblemer.

Flatcoated retriever har en relativt høy forekomst av kreft. Ytterligere opplysninger angående denne sykdommen vil komme frem etter at resultatene fra helseundersøkelsen foreligger, sammen med informasjon fra forsikringsselskapene. Likevel kan vi si at av de som får kreft på et eller annet tidspunkt, virker det som om de oftest rammes av bløtvevstumører, og i høy alder. En del flatter får også kreft i skjelettet.

Vi har tradisjonelt en godt innarbeidet praksis med øyelysing. Dette gir oss godt grunnlag for å si noe om forekomst av øyesykdommer, i alle fall hos tiltenkte avlsdyr. Øvrige individer blir i liten grad lyst. Problemet for vår del er at en hel del anmerkninger ikke nødvendigvis kan kalles øyesykdom, og at tolkningsmåten er forskjellig. Disposisjon for utvikling av primært glaukom (grønn stær) avdekkes ved gonioskopi, en type øyelysing som ikke er obligatorisk, og det skjuler seg nok mørketall her (kilde: RAS). Selve sykdommen glaukom ses sjelden. Svenskene melder om økt forekomst av retinopatier. Et apropos kan være at etter hvert som økt kunnskap og bedre øyelysingsmetoder har vokst frem, vil det også nødvendigvis bli lettere å avdekke anmerkninger. Det vil som følge av dette være noe komplisert å konkludere eller være kategorisk om anmerkninger på øyne. PRA forekommer svært sjelden.