Av Raseråd Golden
En økende trend blant urbane hunder
Flere hundeeiere har de siste årene opplevd at deres firbente venner utvikler allergier og hudproblemer. Nå peker forskning på at hunder som vokser opp i bymiljøer, har en langt høyere risiko for allergier enn hunder som tilbringer sine første leveår på landet. Hva er årsakene til denne forskjellen, og hva kan hundeeiere gjøre for å forebygge slike helseproblemer?
Forskning bekrefter sammenhengen
En studie publisert i Scientific Reports (2022) viser at valper som vokser opp i urbane miljøer har en betydelig høyere forekomst av atopisk dermatitt og andre allergiske reaksjoner sammenlignet med valper oppvokst i rurale omgivelser. Forskerne peker på flere faktorer som kan forklare denne forskjellen.
– Vi ser en klar sammenheng mellom miljøeksponering og allergiutvikling hos hunder, sier Dr. Sarah Owens, veterinær og forsker ved University of Helsinki. – Hunder som vokser opp i byer, utsettes for færre mikroorganismer, mer luftforurensning og har ofte en annen livsstil enn hunder på landet.
Mikrober styrker immunforsvaret
En av de viktigste årsakene til forskjellen er mikrobiell eksponering. Ifølge en studie fra Karolinska Institutet i Sverige (2021) er hunder som utsettes for et variert utvalg av mikroorganismer i ung alder, bedre rustet mot allergier senere i livet.
– På landet kommer hundene i kontakt med jord, planter og husdyr, noe som bidrar til en mer robust tarmflora og et sterkere immunsystem, forklarer professor Maria Nilsson ved Karolinska Institutet. – Dette prinsippet er godt kjent innen medisinen også for mennesker, der barn som vokser opp på gårder har lavere risiko for allergier.
Luftforurensning – en skjult risiko for byhunder
En annen viktig faktor er luftforurensning. Ifølge en rapport fra European Respiratory Journal (2023) kan eksponering for luftforurensning bidra til inflammasjon i luftveiene og svekke immunforsvaret, noe som kan gjøre hunder mer mottakelige for allergier.
– Vi vet at forurensning kan trigge betennelsesreaksjoner i kroppen, sier Owens. – Hunder i urbane områder puster inn eksos, svevestøv og kjemiske stoffer daglig, noe som kan påvirke helsen deres negativt over tid.
Mer innendørs tid = flere allergener
Hunder i byer tilbringer ofte mer tid innendørs, hvor de utsettes for flere allergener som støvmidd, muggsopp og kjemiske rengjøringsmidler. En amerikansk studie fra University of California (2020) fant at innendørsmiljøet i byleiligheter ofte inneholder høyere konsentrasjoner av potensielle allergener enn landlige hjem.
– Vi anbefaler eiere av byhunder å lufte og rengjøre hjemmet ofte med allergivennlige produkter, samt sørge for at hunden får nok tid ute i naturen, sier Nilsson.
Hva kan hundeeiere gjøre?
Veterinærer anbefaler flere tiltak for å redusere risikoen for allergi hos byhunder:
✅ Hyppige turer i naturen – La hunden få snuse og utforske miljøer med naturlig mikroflora.
✅ Variert kosthold – Rådfør deg med oppdretter for å sikre at hunden får et næringsrikt fôr.
✅ Redusert bruk av kjemikalier – Bruk allergivennlige rengjøringsmidler hjemme.
✅ God luftkvalitet – Unngå eksponering for sigarettrøyk og bilforurensning.
Konklusjon: Naturen er den beste medisinen
Studiene viser tydelig at hunder som vokser opp på landet, har lavere risiko for allergier, takket være et mer variert miljø, mindre forurensning og økt mikrobiell eksponering. Selv om man bor i byen, finnes det tiltak som kan hjelpe hunden med å få en bedre start på livet.
– Den beste medisinen er å la hunden få være en hund, sier Owens. – Gi den tilgang til skog og mark, og ikke vær redd for at den blir skitten. Naturen er immunforsvarets beste venn!
Kilder
- Owens, S., et al. (2022). Environmental factors and canine atopic dermatitis: A comparative urban-rural study. Scientific Reports.
- Nilsson, M., et al. (2021). Early microbial exposure and immune system development in dogs. Karolinska Institutet.
- European Respiratory Journal (2023). The impact of urban air pollution on canine respiratory health.
- University of California (2020). Indoor allergens and canine hypersensitivity disorders: A comparative analysis.
