Når man vurderer hunder for avl, er det avgjørende å se på helheten fremfor å fokusere utelukkende på enkeltindividets helseresultater. Indeksavl er en anerkjent metode som har vært brukt i husdyravl i mange tiår og har vist seg å gi gode resultater. Ved å bruke indeks fremfor bare individuelle helseverdier, oppnår man en mer presis vurdering av avlsdyrets potensielle påvirkning på rasen.
Innen Golden Retriever har vi i dag kun en avlsindeks for hofteleddsdysplasi (HD). Indeksen beregnes ut fra informasjon om hundens egne hofteresultater samt hofteresultatene til nære slektninger, inkludert foreldre, søsken, avkom og andre slektninger i linjene. Dette gir et mer helhetlig bilde av hundens avlspotensial og reduserer risikoen for uheldige kombinasjoner.
I indekssystemet representerer en verdi på 100 gjennomsnittet for rasen. Hunder med en indeks over 100 anses for å ha en genetisk bedre forutsetning for hoftehelse enn gjennomsnittet, mens hunder med en indeks under 100 har lavere forventet avlsverdi for HD. Det interessante med denne metoden er at en hund med C- eller D-hofter i noen tilfeller kan ha en høyere indeks enn en hund med A- eller B-hofter. Dette skyldes at indeksberegningen tar hensyn til helheten i slekten – dersom en hund med C-hofter kommer fra en linje med generelt gode hofteresultater, kan den fortsatt ha en høy indeksverdi. På den andre siden kan en hund med A-hofter få lavere indeks dersom det finnes mange slektninger med C-, D- eller E-hofter.
Mange bekymrer seg for HD i avl, men det er viktig å sette dette i perspektiv. Erfaring og forskning viser at hofteleddsdysplasi ikke nødvendigvis utgjør et stort problem for rasen som helhet. De aller fleste Golden Retrievere lever lange og aktive liv uten kliniske symptomer på HD, selv om de kanskje har hofter som på røntgenbilder vurderes til C eller D. Derfor er det avgjørende å vurdere hele hundens egenskaper i en avlssituasjon, fremfor å la seg styre av enkeltstående helseverdier.
En hund med C-hofter kan for eksempel ha en rekke andre kvaliteter som gjør den til et verdifullt avlsdyr. Den kan ha eksepsjonelt godt gemytt, gode bruksegenskaper, sterke jaktinstinkter, stor arbeidskapasitet eller være genetisk fri for andre alvorlige sykdommer. Dersom en slik hund kombineres riktig i avl, kan den bidra positivt til rasens utvikling, både når det gjelder helse, mentalitet og funksjon.
Indeksavl er derfor en mer presis og helhetlig metode enn seleksjon basert kun på enkeltindividets hofteresultat. Ved å bruke indeks aktivt kan vi som oppdrettere ta bedre beslutninger for fremtiden og sikre at vi avler frem sunne, funksjonelle og rasetypiske Golden Retrievere med gode forutsetninger for et langt og aktivt liv.
