– Har aldri opplevd noe lignende
Nedstengingen har ført til at flere drømmer om å få seg en hund. Oppdrettere merker en enorm pågang, og nå viser nye tall at etterspørselen blir møtt med flere nyfødte valper.
Tekst og bilder er kopiert fra artikkel på TV2.no
Siden nedstengingen startet i mars har oppdretter Allan Tingstveit fått minst 500 søknader fra nordmenn som ønsker seg en Golden retriever-valp.
Etterspørselen er så stor at han, i likhet med mange oppdrettere i landet, ikke har tid til å gå gjennom alle.
Nå er det syv nyfødte valper hos oppdretter Tingstveit. Alle er for lengst lovet bort til nye eiere.
TV 2 har snakket med flere oppdrettere i Norge som bekrefter den umettelige etterspørselen etter hund i år.
Siden mars har oppdretteren fra Innlandet har fått inn minst 500 henvendelser fra folk som vil kjøpe en Golden retriever.
– Jeg har ikke vært borti noe lignende før. Før så måtte vi kanskje annonsere for å bli kvitt valper. Nå er ikke det nødvendig. Det er selgers marked, vi kan bestemme hvem vi vil selge til.
Tall fra Finn.no viser også at annonser i kategorien «hund ønskes kjøpt» har økt fra rundt 1900 annonser i 2018 til rundt 3700 i perioden januar til september 2020.
NY MOR: Golden retriever-tispen Sandy har nettopp født sitt første kull hos oppdretter Tingstveit. Foto: Cecilie Rygh Trodal / TV 2
Presset fra folk som vil kjøpe hund fører til et stort ansvar hos oppdretterne, mener Tingstveit. Han og kona driver kennelen Dancewood Golden.
– Som oppdretter har du et forvaltningsansvar for rasen. Du må tenke på sykdommer, helse, eksteriør, egenskaper og alt mulig. Det blir fort glemt av de som vil ha valp i dag, sier han.
Allan Tingstveit er en godkjent oppdretter hos Norsk retrieverklubb og Norsk kennelklubb. Han er også styremedlem i raserådet som følger nøye med på oppdrettsbransjen i Norge.
Til tross for etterspørselen kommer ikke retriever-oppdretterne Tingstveit har snakket med til å avle frem flere kull enn de allerede har planlagt.
NYFØDT: Valpene var bare noen timer gamle da TV 2 møtte dem 13. oktober. Foto: Pål Martin Rossing / TV 2
– De fleste av oss har en plan med det vi holder på med. Har vi ikke planlagt et kull, så setter vi ikke et kull på en tispe bare for å selge. Vi tar ikke en ekstra parring for noen ekstra penger i kassa.
Prisen blir derimot stivere når etterspørselen er stor.
– Jeg har økt prisene. Nå ligger en Golden-valp på rundt 20.000 kroner For to år siden lå de på rundt 18.000 kr. Vi ser også mange på Finn.no som tar 25.000 kroner, og de får solgt valpene.
Pågangen har også økt utenfor landegrensene. Tingstveit er i kontakt med oppdrettere i Finland, Sverige, England og Danmark som sier at det også er «full trøkk der».
Allan Tingstveit og Foreningen for omplassering av dyr (FOD) er bekymret for useriøse kjøpere.
– Det virker som om de bare skal ha en hund. De bryr seg ikke om hva slags hund det er, hvilken rase det er, om foreldre, helsestatus, oppdrettere og hvem det er. De skal ha en hund, helst i morgen.
Han tror etterspørselen skyldes at folk har mer tid nå, men at ikke alle har tenkt over hva som skjer med hundene noen år frem i tid.
FAVORITTEN: Oppdretter Allan Tingstveit sammen med sin favoritt-retriever, «Såfin». Foto: Pål Martin Rossing / TV 2
– Flertallet sender veldig korte henvendelser hvor det står «Hei. Vi har lyst på en valp. Har du noe ledig?». Så er det noen som legger litt mer vekt i det de sender til oss, nærmest som en CV. Det er de vi fatter interesse for.
Tingstveit bekymrer seg også over oppdrettere som ikke er registrert i Norsk kennelklubb og som selger valpene sine på Finn.no.
– Vi ser jo helt klart at det er folk på Finn som gjør det her kun for én ting. Det er ikke for hundens beste, men for å skaffe seg en ny sofa, sier han.
Han har fått inn flere bekymringsmeldinger.
– Vi har sett at valper blir levert når de er seks uker gamle, som er altfor tidlig for en valp. Vi har også sett at oppdrettere parrer tispene når de er fjorten måneder gamle, altså et barn. Så parer de på hver påfølgende løpetid. Det er kun en pengemaskin.
FOD-gården i Oslo har foreløpig ikke fått inn flere henvendelser enn vanlig fra hundeeiere som ikke lenger kan ha hunden sin.
– Det er ikke så overraskende, fordi de er fremdeles valper, sier Anna Reenskaug Lie som er daglig leder i FOD-gården.
Det er derimot to ting som gjør at de forventer en økende pågang i tiden fremover:
OMPLASSERINGS-GÅRDEN: Daglig leder Anna Reenskaug Lie sammen med sin private hund, Theodor. Foto: Christer John Auger / TV 2
– Det ene er når de kommer i puberteten, fra seks måneder til et år, hvor det er typisk at mennesker opplever at det blir mer utfordrende. Det andre er når folk skal tilbake i jobb fra hjemmekontor. Hvis mange da glemmer å gradvis «alene-trene» dem så frykter vi at det blir mange hunder med separasjonsangst som får behov for å omplassere dem.
FOD merker at det er hovedsakelig hunder fra «useriøse oppdrettere» som havner hos dem.
– Det vi vet er at det finnes veldig seriøse og dyktige oppdrettere. Så finnes det også de som kanskje er mer useriøse, og det er kanskje hundene derfra som kommer til oss. Det er fordi de ikke blir fulgt opp etterpå og det blir ikke sjekket om hundetypen passer i det hjemmet som de blir plassert i. Disse oppdretterne hjelper heller ikke til hvis eierne trenger hjelp til omplassering etterpå, sier Reenskaug Lie.
– Hvor alvorlig er det for en hund å bli omplassert?
– Det er alvorlig. Det kan sette store preg på adferden, og både frykt og separasjonsangst kan øke mye. Bare det å flytte bolig kan være stressende for en hund. Når de da også blir revet bort fra mennesker de er trygge på og må bli trygge på nytt så kan det ta lang tid.
Lie påpeker at det derfor er viktig å tenke på dette før man skaffer seg en hund, selv om det av og til kan være riktig å omplassere en hund.
Det er også flere egnede hundeeiere som har valgt å utvide flokken sin i koronatiden.
Lie påpeker at mange søkere ser ut til å være godt forberedt på hva det vil si å skaffe seg en hund.
– Jeg vil tro at det er mange som har tenkt nøye gjennom dette, og ser på dette som en mulighet til å gi hunden en rolig start hvor de kan være mye sammen. Det kan være veldig positivt, også med en omplasserings-hund.
– Hva er det viktigste du må tenke på når du skal skaffe deg en hund?
ANNA LIES HUND: Theodor er en syv år gammel Chesapeak Bay Retriever. Foto: Christer John Auger / TV 2
– Det aller viktigste er å tenke på at man må ha tid. De lever fra ti til 15 år, så du må ha planlagt langt frem i tid. Du må også prøve å gjøre deg kjent med rase og type hund i forhold til hva du faktisk kan tilby av aktivitet, og tenke på at en hund ikke er lagt for å være alene mesteparten av tiden. De trenger selskap, sier Lie.
Selskapet DyreID registrerer 95 prosent av alle valpene i Norge og har fulgt med på utviklingen de siste fem årene.
Ifølge deres tall finnes det nå 520.000 hunder i norske hjem.
– Vi har driftet det nasjonale registeret over ID-merkede dyr i 25 år. Vi har aldri opplevd en tilsvarende vekst som vi hadde nå. Vi så noe lignende etter finanskrisen, men nå har vi sett en voldsom vekst i antall ID-merkinger som vi kan spore direkte til koronatiden, sier Gudbrand Vatn som er daglig leder i DyreID.
Tallene viser at antall hunder i Norge økte med 8,5 prosent i april. I september var veksten på over tolv prosent.
– Betyr dette at det er avlet frem flere hunder på grunn av etterspørselen?
– Jeg tror vi nå kan begynne å se at kanskje den etterspørselen som var tilbake i begynnelsen av koronatiden nå har rukket å bli kull. Så det kan det faktisk være.
ANSVARLIGE: Vatn er glad på vegne av alle nye hundeeiere. Foto: Magnus Nøkland / TV 2
Selskapet drifter det sentrale europeiske registeret, Europetnet, hvor det er over 94 millioner kjæledyr. Vatn ser at tallene gjenspeiler seg over hele Europa.
– Vi har gått tilbake til tall nå for å sammenligne 2019 med 2020. Vi ser at det er tilsvarende vekst i Europa også. Dette forteller oss at dette kanskje er noe allmenngyldig, dette behovet for nærhet i trygge og vanskelige tider.
Vatn stoler på de nyfødte valpene blir omplassert i trygge hjem, også i koronatiden.
– Jeg tror at vi nordmenn er ansvarsbevisste mennesker. Per i dag så blir over 95 prosent av alle valper ID-merket. Vi har ikke noe indikasjon på at dette er noen som vil kvitte seg med disse. Jeg tror heller at man er ansvarlig, man tar vare på kjæledyrene sine og man ID-merker de slik at de blir gjenfunnet. Dyr har en spesiell plass i menneskesinnet. Trenden er at det blir mer og med som et assosiert familiemedlem.
– Så du er ikke redd for at dette er uansvarlige eiere?
– Overhodet ikke. Jeg er veldig glad på alles vegne for at de nå har fått en hund som de har hatt lyst på i lang tid.