Å ha et kull valper er både hyggelig og lærerikt, men i det øyeblikket du har bestemt deg for å ha et valpekull på din tispe, er du oppdretter og har dermed påtatt deg et meget stort ansvar, ikke bare overfor tispen, valpene og valpekjøpere, men også overfor rasen. All avl er oppdretters privilegium og ansvar.
Anbefalt minimumskunnskap
Ny tispe- eller hannhundeier?
Se nøye på din hund og still spørsmålet: Hva kan h*n tilføre rasen ved å bli brukt i avl? Vi kan alle være enige om at hver enkelt av oss har verdens vakreste og hyggeligste eksemplar av rasen, men betyr det at en hund bør gå i avl? Kan du svare JA på følgende spørsmål?
Ta kontakt med din oppdretter – finn en mentor
Før du har ditt første kull må du sette deg grundig inn i stamtispen din. Ta kontakt med oppdretteren til tispen, vedkommende bør ha stor kunnskap om både linjer, nærmeste slektninger, helsestatus og eventuelle ting du bør være på vakt for. Det er ikke bare avlsdyrene som er av betydning, også deres søsken, foreldre, besteforeldre, tidligere avkom osv gir viktig informasjon. Hvis du ikke får denne informasjonen fra oppdretter må du finne denne informasjonen selv, snakk eventuelt med andre oppdrettere som kjenner til de samme linjene. Har du ytterligere spørsmål, kontakt raserådet.
De fleste oppdrettere har også hatt en mentor som har hjulpet dem dit de er i dag.
Hva forventes av deg?
Det forventes av deg som oppdretter at du har kjennskap til rasen. I valpekjøperens øyne er du den profesjonelle, og jo mer kunnskap du har, det større respekt vil du oppnå hos valpekjøperne. Noen valpekjøpere forventer også at de kan henvende seg til deg om alt mellom himmel og jord. Kjenner du rasens historie? Hvis ikke, så begynn å lese umiddelbart. Bruk det du leser her, men det finnes mye god litteratur som er meget lesverdig. Delta på kurs: raseseminar, kynologikurs mm. De arrangeres hyppig i hele Skandinavia. Delta på arrangementer hvor andre oppdrettere og raseentusiaster møtes.
Til hannhundeier
Et stort ansvar for hvordan hundeavlen utvikler seg har tispeeiere og oppdrettere, men det har du som hannhundeier også. Din hann kommer, i like høy eller større grad, til å påvirke rasen. Still spørsmål til tispeeier og vær ærlig om din hann. Sørg for å øke din kunnskap og vær villig til å ta konsekvensene som denne økte innsikten kan medføre. Uansett hvor snill og fin din hann er, kan det være han ikke holder mål som avlshund og at du derfor ikke burde låne han ut. Spørsmål du bør stille tispeeier: Tilfredsstiller tispen klubbens avlsregler? Hva ønsker oppdretter å oppnå med kombinasjonen?
Dersom ikke hannhunden oppfyller raseklubbens krav for avl bør dette alltid opplyses om.
Klubben har ikke hannhundlister.
Rasens bruksområde
Det er viktig at du vet noe om rasens bruksområde. Det er ikke nok å vite at rasen kan være god til å hente avisen. Valpekjøperne har krav på at du gir dem korrekt informasjon om emnet, og spesielt om hva du selv fokuserer på i ditt oppdrett. Dersom du ikke kjenner jaktprøver for retrievere, så kontakt Norsk Retrieverklubb. Finn ut hvor prøver blir arrangert og dra ut for å se på. Ta kontakt med jaktmiljøet i den nærmeste lokale avdeling av Norsk Retrieverklubb. Mange har ukentlige treningskvelder eller kurs både vår og høst.
Rasestandard
Alle raser har en standard som beskriver hvordan et individ ideelt skal se ut. I virkeligheten finnes det naturligvis ingen perfekte eksemplarer, og alle hunder – også din – har gode og dårlige egenskaper. Hos alle oppdrettere bør dog målsettingen være at man skal unngå å matche to hunder med de samme dårlige egenskapene og at man etterligner rasestandarden mest mulig. Et godt eksteriør har stor betydning for hundens helse og velferd, og enhver ansvarlig oppdretter bør sette seg inn i viktigheten av dette og bestrebe å opprettholde rasetypen. Sørg for å sette deg inn i – og forstå standarden. Hvorfor skal labradoren ha en tett, fettholdig dobbeltpels over hele kroppen? Hvorfor er oterhalen et viktig rasetrekk? Hvorfor skal rasen ha en god rekkevidde i hals og front?
Rasestandard labrador retriever
Oppdretters etiske og moralske ansvar
Det å være oppdretter er utfordrende, krevende og spennende. Vi gjør mange valg basert på sannsynligheter, følelser og intuisjon, men aller viktigst er kunnskap. Det er et stort ansvar å drive oppdrett og det er et langtidsprosjekt. Hundeavl må ikke drives kun på bakgrunn av egne ønsker. Man må vurdere risikoen og alltid sette mental og fysisk helse i fremste rekke for sitt oppdrett.
Når en valp kommer inn i huset til den nye valpekjøperen, er det starten på et nytt liv – og for eierne ofte starten på en ny livsform. Det gir enormt mye glede å ha en hund – og desto mer smerte å miste den. Denne risikoen for at det skal gå galt, er det oppdretterens ansvar å gjøre så liten som mulig.
Som oppdrettere har vi ansvar for:
Etter det første kullet
Når valpene er ca 1 år kan de røntges for HD og AD. Som oppdretter er det ditt ansvar å følge opp og oppmuntre til at dette blir gjort, og denne informasjonen er svært viktig for deg som oppdretter og for rasen som helhet. Før du planlegger kull nummer to bør du ha en bred helseinformasjon fra det første kullet. Er statistikken betraktelig dårligere enn snittet for rasen bør du vurdere å ta tispen ut av avl. Helseinformasjon på valper/unghunder som opereres eller avlives før 12 måneders alder skal alltid sendes til NKK, det er potensiell viktig informasjon til andre oppdrettere. Raseklubben ønsker at flest mulig hunder sjekkes for HD og AD.
Gjentakende kombinasjoner er ikke ønskelig da det innsnevrer det genetiske mangfoldet nasjonalt.
Rasen vi arbeider med
Vi har valgt vår rase fordi vi elsker disse hundene. Det er vår plikt overfor rasen å arbeide for å ivareta og utvikle de positive og rasetypiske egenskapene. All avl er oppdretters privilegium og ansvar – det er DU som videreforedler rasen. Som oppdrettere må vi være ærlige med oss selv og andre og alltid ha rasens beste som mål.
Litteraturliste
(Bøker uten lenke kan kjøpes på Ebay eller Amazon.com)