Norsk Retrieverklubb

Retningslinjer ved ansvarlig avl

Å ha et kull valper er både hyggelig og lærerikt, men i det øyeblikket du har bestemt deg for å ha et valpekull på din tispe, er du oppdretter og har dermed påtatt deg et meget stort ansvar, ikke bare overfor tispen, valpene og valpekjøpere, men også overfor rasen. All avl er oppdretters privilegium og ansvar.

IMG_1109

Anbefalt minimumskunnskap

  • Delta på NKKs Oppdretteskole del 1 og 2 før du blir oppdretter
  • Delta på NKKs kynologikurs (arrangeres av NKKs regioner og div hundeklubber)

Ny tispe- eller hannhundeier?

Se nøye på din hund og still spørsmålet: Hva kan h*n tilføre rasen ved å bli brukt i avl? Vi kan alle være enige om at hver enkelt av oss har verdens vakreste og hyggeligste eksemplar av rasen, men betyr det at en hund bør gå i avl? Kan du svare JA på følgende spørsmål?

  • Er det en god representant for rasen eksteriørmessig? Er hunden stilt ut flere ganger slik at du har fått oversikt over hvilke trekk som bør forbedres? Anbefaler oppdretter at h*n går i avl?
  • Er hunden sunn og frisk?
  • Har hunden de jaktlige egenskaper som kjennetegner en labrador retriever?
  • Har hunden et ønskelig og rasetypisk temperament?
  • Oppfyller både tispe og hannhund raseklubbens krav for avl?

Ta kontakt med din oppdretter – finn en mentor 

Før du har ditt første kull må du sette deg grundig inn i stamtispen din. Ta kontakt med oppdretteren til tispen, vedkommende bør ha stor kunnskap om både linjer, nærmeste slektninger, helsestatus og eventuelle ting du bør være på vakt for. Det er ikke bare avlsdyrene som er av betydning, også deres søsken, foreldre, besteforeldre, tidligere avkom osv gir viktig informasjon. Hvis du ikke får denne informasjonen fra oppdretter må du finne denne informasjonen selv, snakk eventuelt med andre oppdrettere som kjenner til de samme linjene. Har du ytterligere spørsmål, kontakt raserådet.

De fleste oppdrettere har også hatt en mentor som har hjulpet dem dit de er i dag.

Hva forventes av deg?

Det forventes av deg som oppdretter at du har kjennskap til rasen. I valpekjøperens øyne er du den profesjonelle, og jo mer kunnskap du har,  det større respekt vil du oppnå hos valpekjøperne. Noen valpekjøpere forventer også at de kan henvende seg til deg om alt mellom himmel og jord. Kjenner du rasens historie? Hvis ikke, så begynn å lese umiddelbart. Bruk det du leser her, men det finnes mye god litteratur som er meget lesverdig. Delta på kurs: raseseminar, kynologikurs mm. De arrangeres hyppig i hele Skandinavia. Delta på arrangementer hvor andre oppdrettere og raseentusiaster møtes.

Til hannhundeier

Et stort ansvar for hvordan hundeavlen utvikler seg har tispeeiere og oppdrettere, men det har du som hannhundeier også. Din hann kommer, i like høy eller større grad, til å påvirke rasen. Still spørsmål til tispeeier og vær ærlig om din hann. Sørg for å øke din kunnskap og vær villig til å ta konsekvensene som denne økte innsikten kan medføre. Uansett hvor snill og fin din hann er, kan det være han ikke holder mål som avlshund og at du derfor ikke burde låne han ut. Spørsmål du bør stille tispeeier: Tilfredsstiller tispen klubbens avlsregler? Hva ønsker oppdretter å oppnå med kombinasjonen?

Dersom ikke hannhunden oppfyller raseklubbens krav for avl bør dette alltid opplyses om.

Klubben har ikke hannhundlister.

Rasens bruksområde

Det er viktig at du vet noe om rasens bruksområde. Det er ikke nok å vite at rasen kan være god til å hente avisen. Valpekjøperne har krav på at du gir dem korrekt informasjon om emnet, og spesielt om hva du selv fokuserer på i ditt oppdrett. Dersom du ikke kjenner jaktprøver for retrievere, så kontakt Norsk Retrieverklubb. Finn ut hvor prøver blir arrangert og dra ut for å se på. Ta kontakt med jaktmiljøet i den nærmeste lokale avdeling av Norsk Retrieverklubb. Mange har ukentlige treningskvelder eller kurs både vår og høst.

Rasestandard

Alle raser har en standard som beskriver hvordan et individ ideelt skal se ut. I virkeligheten finnes det naturligvis ingen perfekte eksemplarer, og alle hunder – også din – har gode og dårlige egenskaper. Hos alle oppdrettere bør dog målsettingen være at man skal unngå å matche to hunder med de samme dårlige egenskapene og at man etterligner rasestandarden mest mulig. Et godt eksteriør har stor betydning for hundens helse og velferd, og enhver ansvarlig oppdretter bør sette seg inn i viktigheten av dette og bestrebe å opprettholde rasetypen. Sørg for å sette deg inn i – og forstå standarden. Hvorfor skal labradoren ha en tett, fettholdig dobbeltpels over hele kroppen? Hvorfor er oterhalen et viktig rasetrekk? Hvorfor skal rasen ha en god rekkevidde i hals og front?

Rasestandard labrador retriever

Oppdretters etiske og moralske ansvar

Det å være oppdretter er utfordrende, krevende og spennende. Vi gjør mange valg basert på sannsynligheter, følelser og intuisjon, men aller viktigst er kunnskap. Det er et stort ansvar å drive oppdrett og det er et langtidsprosjekt. Hundeavl må ikke drives kun på bakgrunn av egne ønsker. Man må vurdere risikoen og alltid sette mental og fysisk helse i fremste rekke for sitt oppdrett.

Når en valp kommer inn i huset til den nye valpekjøperen, er det starten på et nytt liv – og for eierne ofte starten på en ny livsform. Det gir enormt mye glede å ha en hund – og desto mer smerte å miste den. Denne risikoen for at det skal gå galt, er det oppdretterens ansvar å gjøre så liten som mulig.

Som oppdrettere har vi ansvar for:

  • Hundene våre : Vi må påse at hundene våre vokser opp i et godt miljø og får den mentale og fysiske stimuli som skal til for å ha et lykkelig liv og – hvis hunden er god nok – fungere som avlshund. Vi må ta vare på de gamle hundene våre og gi dem en trygg og god alderdom. En oppdretter har grunn til å være stolt av at avlshundene blir gamle. Gamle, men friske hunder er det beste tegnet på god helse! Vi må sørge for at hundene er i god fysisk form før de pares, og at de har fått de nødvendige vaksiner og helseundersøkelser før paring. Hvor gammel er tispen før sitt første kull? Er hun moden nok? Hvor mange kull bør en tispe ha? En avlstispe har også rett på et fullverdig og meningsfullt liv. Normale avlstisper har i dag i snitt 2-3 kull, ved helt spesielle tilfeller hvor tispen er av ekstraordinær kvalitet som produserer svært godt vurderer kanskje oppdretteren et ytterligere kull, men dette skal aldri gå på akkord med tispens velferd.
  • Valpene: Det er viktig at valpene får riktig stell og omsorg fra første stund. Dette omfatter å holde det rent og fredelig i valpekassen, korrekt foring og – ikke minst – sosialisering av valpene. Både arv og miljø har betydning for valpenes utvikling og helse. Et negativt oppvekstmiljø – enten hos oppdretter eller hos den senere eieren – kan ødelegge en hund, kanskje for alltid. Det er oppdretterens plikt å gjøre det han/hun kan for å unngå at dette skjer. Valpene skal være friske ved levering. De bør undersøkes av veterinær og leveres med en veterinærattest som ikke er eldre enn 2 uker på leveringstidspunktet. Oppdretter bør også informere valpekjøper om forsikring av valpen. Dersom valpen er registrert i Norsk Kennel Klub, vil den få gratis livsforsikring i Agria fra den er 5 uker gammel og fram til dagen etter levering (inntil 12 ukers alder). Alle registrerte valper har også en veterinærforsikring fra de er 5 uker gamle hvis tispen er forsikret hos Agria og har avlstillegg på forsikringen.
  • Valpekjøperen: Valpekjøperen skal få informasjon om dine hunder og om rasen – på godt og vondt. Ikke alle raser passer for alle mennesker – og ikke alle mennesker passer til å ha hund. Å selge den rette hunden til de rette menneskene er slett ikke lett, men det er likevel en viktig del av oppdretterens ansvar. Informer om behov for fysisk og mentalt stimuli, aktivitetsnivå, matforhold, pels, røyting, bil og bilbur, forskjell på hannhunder og tisper, vaksiner, røntgen og  hvordan man kan få hverdagen til å gå opp med en valp i hus. Kort sagt, gi valpekjøper all nødvendig informasjon om den rasen du selv er så glad i, så unngår du mange problemer og misforståelser. Valpekjøperen har krav på at du stiller opp med råd og veiledning gjennom valpeperioden, men også senere i livet hvis de har behov for det. Dersom valpekjøper ikke kan ta vare på hunden, bør du som oppdretter være behjelpelig med å finne et nytt hjem som er trygt og godt, og ikke sjelden må hunder tilbake til oppdretter før man finner et nytt permanent hjem.
  • Hvor mye opplyser du om fremtidig avl til valpekjøpere? Langt fra alle hunder bør gå i avl og man bør tilegne seg kunnskap før det skjer. Som et absolutt minimum bør tispen tilfredsstille klubbens krav til avl før den avles på. Kontraktsfest gjerne at oppdretter skal kontaktes og rådføres ved eventuell avl.

Etter det første kullet 

Når valpene er ca 1 år kan de røntges for HD og AD. Som oppdretter er det ditt ansvar å følge opp og oppmuntre til at dette blir gjort, og denne informasjonen er svært viktig for deg som oppdretter og for rasen som helhet. Før du planlegger kull nummer to bør du ha en bred helseinformasjon fra det første kullet. Er statistikken betraktelig dårligere enn snittet for rasen bør du vurdere å ta tispen ut av avl.  Helseinformasjon på valper/unghunder som opereres eller avlives før 12 måneders alder skal alltid sendes til NKK, det er potensiell viktig informasjon til andre oppdrettere. Raseklubben ønsker at flest mulig hunder sjekkes for HD og AD.

Gjentakende kombinasjoner er ikke ønskelig da det innsnevrer det genetiske mangfoldet nasjonalt.

Rasen vi arbeider med

Vi har valgt vår rase fordi vi elsker disse hundene. Det er vår plikt overfor rasen å arbeide for å ivareta og utvikle de positive og rasetypiske egenskapene. All avl er oppdretters privilegium og ansvar – det er DU som videreforedler rasen. Som oppdrettere må vi være ærlige med oss selv og andre og alltid ha rasens beste som mål.

Litteraturliste

 

  • «The labrador retriever.. The History.. The People» av Richard Wolters
  • «The dual purpose labrador retriever» av Mary Roslin Williams
  • «The labrador retriever» (Best of breed) av David Craig

(Bøker uten lenke kan kjøpes på Ebay eller Amazon.com)