Hudsykdommer

Allergi hos hund 

Allergi er en overreaksjon av kroppens immunsystem overfor stoffer som overhodet ikke er farlige til vanlig. Immunsystemet begynner å lage allergistoffer mot f eks hussstøvmidd, pollen, proteiner i fôr osv. Det lager reaksjoner mot stoffer som er helt ufarlige. Det er denne feilreaksjonen av immunsystemet som kan føre til problemer og det er det samme som skjer hos mennesker med allergi, men det arter seg gjerne litt annerledes. Allergi er veldig økende både hos mennesker og hund, spesielt i den vestlige verden. Det er mange teorier om de bakomliggende årsakene; for sterile omgivelser, økning i bruk av prosessert mat osv. Genetikk spiller også inn, det er en viss arvelighet i allergi og det er økende. 1 av 5 kjæledyr kommer til å få en eller annen form for allergi i løpet av livet.

Grovt sett kan vi dele inn i to typer allergi:

1. Miljøbetinget allergi (atopi) – husstøvmidd, pollen osv – er genetisk betinget
2. Fôrallergi: hunden reagerer på bestanddeler i fôret: ikke like godt kartlagt ift om det er genetisk betinget

Hunder kan også reagerer på bitt fra insekter mm, men det er sjeldent livstruende som hos f eks enkelte mennesker. Her er det også en viss arvelighet.

Typiske symptomer: 

• Kan utvikle symptomer i form av kløe, slikke og biting. Typiske utsatte områder: ører/hoderegion, armhuler, lysken, poter, aker på rumpa. De kan også utvikle symptomer fra mage-tarmsystemet i form av hyppig avføring. Ved symptomer fra mage-tarmsystemet er det ofte snakk om underliggende fôrallergi.

Diagnostisering

Det finnes ingen hurtigtest for å påvise allergi, det er ofte en tidkrevende prosess. Allergi er en form for utelukkelsesdiagnose og man må dermed utelukke en hel del andre sykdommer. Det første veterinæren gjør er å undersøke om hunden har utøy/parasitter som sitter utvortes, dette må utelukkes først. Slike parasitter er svært vanlig, spesielt hos aktive jakthunder.

Så må hudinfeksjoner utelukkes (primære infeksjoner: bitt/sår eller bakterier) og etter behandling må hunden fremvises til kontroll. Hvis ikke kløen da har forsvunnet må man undersøke mer. Det samme gjelder oppvekst av sopp (spesielt gjærsopp i ører og i hud/poter), det er ofte sekundært symptom på et underliggende allergiproblem. Ofte vil man da bruke soppdrepende midler, hvis oppvekst av sopp forsvinner men hunden klør fremdeles må man utrede enda mer. En hund vil da ofte ha en eller annen form for allergi, og nå begynner utredningen for alvor da man må kartlegge hva hunden reagerer på. Her er eier sentral, man kan nemlig ikke skille på de forskjellige allergitypene utifra symptomene. Man begynner da på en periode med testfôring i samarbeid med veterinær.

Etter testfôringsperiode gjennomfører man gjerne en «julebordprovokasjon» hvor man gjenintroduserer maten hunden har spist før. Dersom hunden igjen får reaksjoner tyder det på at det underliggende problemet er fôrallergi. Hvis bare deler av kløen blir bedre tyder det på at hunden lider av en miljøbetinget allergi (atopi). Denne diagnosen stilles på bakgrunn av utelukkelsesprosessen og ikke en enkel test. Man kan ta en test etter at diagnosen er stilt for å kartlegge hvilke stoffer lager antistoffer mot.

• Forallergi/matvareintoleranse kan oppstå like etter avvenning eller en gang i løpet av livet. Matvareallergi mistenkes først og fremst dersom man ser symptomer før 6 mnd alder eller dersom problemet oppstår for første gang etter 5-6 års alder. Men det kan som sagt oppstå når som helst i livet.
• Atopi oppstår i de fleste tilfeller mellom 1 og 3 års alder men ned til 2-3 mnd og opptil 7 år er mulig.

Behandling

Dersom hunden blir bra i løpet av diettperioden og får tilbakefall etter avsluttet diett har man diagnosen og hunden vil forbli frisk så lenge den får riktig diett.

Miljøbetinget allergi (atopi) er mer komplisert, det er f eks vanskelig å utelukke husstøvmidd som finnes i alle hus. «Allergivaksine» er den formen for medisinering som gir minst bivirkninger, hvis dette er aktuelt tar man som nevnt blodprøve for å kartlegge hva det er mest sannsynlig at den reagerer på. Det er også viktig å legge til at mange hunder som er helt asymptomatisk vil teste positivt på slike tester, det brukes kun dersom hunden har symptomer og man har utelukket alle andre årsaker til kløe.

Atopi er en lidelse som kan lindres, men sjeldent helbredes. Det finnes ulike måter å behandle en atopi på og ofte består behandlingen av en kombinasjon av ulike midler.

I tillegg til behandling gitt av veterinær er det i mange tilfeller lurt å gi fiskeoljetilskudd til hunden, dette hemmer inflammasjonen i huden. I tillegg finnes det mange gode produkter mot bakterie- og soppvekst i hud og ev gjøre tiltak i hundens miljø for å redusere eksponering mot det den er allergisk mot.

Ørebetennelse (otitis externa)

Inflammasjon i det ytre øret er relativt vanlig hos hunder og labradoren er ikke noe unntak. Årsaken kan være bakterier, sopp eller en kombinasjon av disse. Også øreskabb kan være årsak til ørebetennelse, oftest hos hunder som har mye kontakt med katter. Jevnlig rens av ører anbefales gjennom hele hundens liv. Hos hunder som kun har ørebetennelser er matvareallergi ikke uvanlig.

Våteksem (overfladisk pyodermi/hot spot)

En lokal hudinfeksjon som oppstår svært raskt og er forårsaket av hudstafylokokker. Huden blir sår, rød og full av illeluktende og klissete puss. Det er større forekomst under varme og fuktige forhold, som f.eks. etter bading på varme sommerdager, men oppstår også under andre forhold.