I skrivende stund har klubben hele 88 oppdrettere oppført på oppdretterlisten for labrador. Dette er veldig mange, ikke alle er like aktive, men alle er med på å forvalte rasen. Vi opplever at mange også kanskje har et ønske om å ha et eller to kull på tispen sin og mange er kanskje usikre på hvordan man skal gå frem og tilegne seg kunnskap. 

Hvordan tilegne seg kunnskap?

Start med grunnleggende opplæring, dette bør du gjøre lenge før du har kull. 

• NKKs oppdretterskole del 1 og 2
• Kynologikurs

Å lære om rasen krever år med observasjon og studier. Engelske rasestandarder er ofte vage og må forstås i lys av rasens opprinnelse og bruksområde, det krever kunnskap å forstå standarden og evne å sette den i kontekst. Derfor er det helt avgjørende å:

• Ha mentorer med lang erfaring og som kan vise til egne resultater. 
• Lese rasehistorie og eldre litteratur
• Studere gamle stamtavler/årbøker og se mange labradorer i praksis
• Reise til utstillinger og jaktprøver – både i Norge og utlandet, dette er gjerne både tidkrevende og kostbart. Skaff deg katalog/noter ned og skriv ned hva du liker ikke liker, les stamtavler når du kommer hjem. 

Oppsøk gode oppdrettere, og ikke vær redd for å spørre om å få besøke dem. Vær ydmyk og vis læringsvilje – det blir sjelden dårlig mottatt. Å besøke andre oppdrettere bør være en stor del av forarbeidet før du har kull og man bør aldri slutte å utveksle erfaringer og se på andres hunder, dette er ikke noe man på utlært på.

Veien til en avlshund

Interessen for avl kan oppstå på ulike måter, men det beste utgangspunktet er en genuin kjærlighet for rasen. Noen starter med en familiehund, lærer underveis og ser behovet for å anskaffe en bedre hund. Andre begynner med et solid individ og utvikler tidlig interesse for både rasen og avl.

Å utvikle en god avlshund tar tid, og flere kriterier må oppfylles. Et godt fundament er avgjørende, og noen faktorer som ofte peker mot en lovende avlshund er:

• Hunder i linjene har god helse, høy levealder og det er mye statistikk bakover og rundt slekten.
• Sterke tispelinjer – typete tisper som er friske, gode mødre og har godt temperament/gode egenskaper.
• Rasetypisk, stabilt temperament – aggressive eller sky hunder skal aldri brukes i avl. Labradoren er og skal være robust mentalt. 

Dårlig temperament skal aldri unnskyldes. Temperamentet er rasens kjennemerke – uten det har man ikke en god labrador, likegyldig av premiering.

Hvor finner man gode avlshunder?

Det viktigste er å lære om rasen – dette tar tid. Oppsøk erfarne oppdrettere med gjennomgående gode resultater og som «alltid er å regne med» på de største arrangementene. Se hunder i flere ledd av slekten og følg linjer over tid.

Vektlegg helse og helhet. Å kun fokusere på utseende eller enkelte egenskaper gir ikke et bærekraftig avlsarbeid. Gode oppdrettere evner å være kritiske til både eget oppdrett og egne hunder – det er et kvalitetstegn.

Relasjon til miljøet

Dersom man opplever miljøet som avvisende, er det verdt å tenke over egen tilnærming. Mange erfarne har brukt livet sitt på rasen og reagerer kanskje sterkt – ikke nødvendigvis fordi de er negative, men fordi de brenner for arbeidet. Utstillinger og prøver er ikke nødvendigvis de beste arenaene for å hilse på, dette er en konkurransesituasjon hvor både stress og nervøsitet kan være tilstede. Til erfarne: Ta imot nye med åpenhet og vennlighet, husk at du har stått i de samme skoene en gang. Til nye: Søk råd og vis vilje til læring – det blir verdsatt.

Veien videre

Når du har en hund der alle premisser for avl er oppfylt, er det et godt utgangspunkt. Enkelte starter for stort. Det er ikke nødvendig med mange hunder. To–tre linjer utifra ett opprinnelig avlsdyr holder, og behold kun de beste individene videre. For å velge en passende og god partner må du vite hva en god labrador er, hva som passer til dine linjer og hva tispen din eventuelt trenger. Dette krever kunnskap! 

Unngå såkalt “Facebook-avl” – bilder, resultater og likes er ikke nok. Se hundene i virkeligheten. Vi har mange svært kyndige dommere i Norge som har sett veldig mange hunder i Europa og verden rundt, bruk dem! Husk at titler ikke nedarves – det krever innsikt å se hvilke hunder som faktisk tilfører rasen noe og mange av historiens største avlshunder har ikke vært storvinnere verken i ringen eller på prøver. 

Vær også nådeløs ift hva du avler på og beholder, de hundene man kutter fra avl kan definere din oppdrettergjerning i større grad enn de hundene du avler på!

Hundehold før og nå

Tidligere var store kenneler vanlige. I dag er det større fokus på dyrevelferd. Tenk alltid kvalitet over kvantitet og sett aldri alternative motiver foran rasens og hundens beste. En god hannhund er sjelden – gi plass til verdifulle tisper. Ta vare på gamle hunder, men vær forberedt på tøffe avgjørelser.

Å være oppdretter krever omtanke, kritisk blikk og en dyp kjærlighet for rasen. Har du kull, er du med på å forme rasens fremtid – ta det ansvaret på alvor! 

Våre beste tips: 

• Bygg opp kunnskap før du har kull 
• Se hva de beste oppdretterne og førerne gjør, lær av dem! 
• Du må konkurrere med de beste for å selv bli god, sterk konkurranse er et sunnhetstegn og bra for rasen, samt en god sikkerhetsventil mot «kennelblindhet». 
• Etterstreb å få tilbakemelding fra kyndige dommere og oppdrettere, også når det kanskje ikke er positivt.
• Det er ikke antall champions (likegyldig av gren) som teller, men kvaliteten på dine champions. La dem møte hard motstand fra de beste, og ikke vær fornøyd før du får gjentakende, svært jevne resultater og tilbakemeldinger. 
• Vær ærlig om dine hunder og ditt oppdrett. Alle oppdrettere vil oppleve syke hunder og mange utfordringer, forskjellen ligger ofte i hvordan vi takler det. 
• Styrk deg selv til å tåle direkte og kanskje også negative tilbakemeldinger, med tiden vil du sette pris på dette og det vil være en stor styrke for deg. 
• Etterstreb å vise frem sunne hunder som også tilfredstiller kravene for avl. 
• Alle raser har sine utfordringer, det gjelder også labradoren. Vær klar over negative trender og hva man bør fokusere på/unngå. 
• Oppdrett er mye mer enn en hobby, det er en livsstil som vil påvirke alle aspektene av ditt liv, det kan til tider være svært utfordrende og både kostnads- og ressurskrevende.