![\"img_0188\"](\"http:\/\/retrieverklubben.no\/labrador\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2016\/10\/IMG_0188-300x225.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
Labradoren er en sv\u00e6rt popul\u00e6r familiehund, og for den aktive familie egner den seg glimrende til akkurat dette. Labradoren er en sterk, robust og sv\u00e6rt s\u00e5 aktiv hund, og derfor er det viktig at den f\u00e5r utl\u00f8p for sin energi.<\/p>\n
Labradoren er en vannapporterende hund som karakteriseres av sin gode dobbeltpels, sv\u00f8mmehud og oterhale. De skal v\u00e6re f\u00f8rerorienterte, ha en sterk will-to-please og er relativt myke hunder med tanke p\u00e5 mentalitet. De elsker \u00e5 jobbe for sin f\u00f8rer og har sterke apporteringsinstinkter; \u00e5 b\u00e6re p\u00e5 sandaler, baller, dummy eller ender er helt naturlig. Labradoren har i flere ti\u00e5r dominert premiepallene p\u00e5 jaktpr\u00f8ver og er et popul\u00e6rt valg av hund for aktive jegere.<\/p>\n
![\"img_0126\"](\"http:\/\/retrieverklubben.no\/labrador\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2016\/10\/IMG_0126-1-300x219.jpg\")
<\/p>\n
Den er utrolig allsidig, trekker gjerne pulken p\u00e5 fjellet, b\u00e6rer kl\u00f8ven med glede, elsker vann og er i det hele tatt en ypperlig turkamerat. Labradoren hevder seg sv\u00e6rt godt innen de fleste bruksomr\u00e5der. Den er en meget anvendt f\u00f8rerhund, en suveren etters\u00f8kshund, det v\u00e6re seg innen forsvaret og tollvesenet som bombehund og narkotikahund, redningshund mm. Ingen andre raser kan skilte med flere norgesmesterskap innen viltspor enn labradoren. I lydighetsringen og innen andre former for brukshundkonkurranser er rasen godt representert. Det viktigste, uansett aktivitet, er at hunden f\u00e5r utl\u00f8p for sin fysiske- og mentale kapasitet.<\/p>\n
Labradoren er ikke n\u00f8dvendigvis noen enkel hund \u00e5 oppdra. Den er vilter og ofte sv\u00e6rt krevende som valp og unghund. Mange har nok blitt overrasket over dens ut\u00f8mmelige energi og livlige vesen under oppveksten. De fleste ser p\u00e5 labradoren som en rolig og sindig hund \u2013 og det kan den absolutt bli, men det krever en konsekvent og god oppdragelse, i tillegg til fysisk og psykisk mosjon. Den blir sent voksen og kan virke sta, men n\u00e5r du f\u00f8rst har f\u00e5tt en labrador til \u00e5 jobbe med deg og ikke mot deg, da er det ingen grenser for hva du kan f\u00e5 den til \u00e5 gj\u00f8re. Den har en enorm arbeidskapasitet som absolutt b\u00f8r utnyttes.<\/p>\n
Rasens opprinnelse<\/b><\/p>\n
Det vi helt sikkert vet om labradorens opprinnelse er at den ikke stammer fra Labrador. Flere teorier har v\u00e6rt lansert om labradorens tilblivelse, og i dag er man vel noenlunde enige om at rasen stammer fra Newfoundland og er etterkommer av St. Johns-hunden. Disse hundene var viden kjent for sine egenskaper som vannapport\u00f8rer. I gamle dager reiste fiskere fra det s\u00f8rvestlige England til Newfoundland for \u00e5 drive linefiske. Historiske dokumenter forteller om hunder som var like mye hjemme i vann som p\u00e5 land. Fiskerne trafikkerte farvann i sm\u00e5 treb\u00e5ter og de sendte hundene ut i vannet for \u00e5 hjelpe dem \u00e5 dra opp linene. Fiskekrokene var ikke like godt utviklet som i dag, og fisk kunne lett l\u00f8sne fra kroken: da var det sv\u00e6rt bekvemmelig med en god hund som selv fanget eller dykket lett etter fiskene som unnslapp – slettes ikke en lett oppgave! Labradoren skal, som enhver god vannhund, ha en sv\u00e6rt tett, v\u00e6rbestandig og vannavvisende pels som t\u00e5ler sv\u00e6rt kalde sj\u00f8vann og en veldig gjenkjennelig oterhale – karakteristikker som den dag i dag er sv\u00e6rt viktige kjennetegn for rasen. B\u00e5de konstruksjon og pels skal tilrettelegge for utholdende og langvarig arbeid i av og til sv\u00e6rt kalde omgivelser.<\/p>\n Fiskerne fra Newfoundland brakte hundene med seg over til havnebyen Poole i England. Velst\u00e5ende adelsmenn fattet interesse og betalte til dels ublue priser for hundene. St. Johns-hunden, eller St. Johns-labrador som den etter hvert ble kalt, ble brukt som apport\u00f8r av allslags vilt.<\/p>\n Det er disse adelsmenns hunder dagens labradorer stammer fra. Man begynte \u00e5 f\u00f8re stamtavler i 1870-\u00e5rene, men rasen ble ikke godkjent av den engelske kennelklubben f\u00f8r i 1903. I 1916 ble British Labrador Club stiftet. Frem til 1900 ble labradoren eller St. Johns-hunden alltid omtalt som sort av farge. Etter all sannsynlighet ble det nok f\u00f8dt b\u00e5de gule og leverfargede valper, men disse ble enten avlivet eller regnet for \u00abikke renraset\u00bb. Den f\u00f8rste gule labradoren som ble registrert var Ben of Hyde f\u00f8dt i 1899. Begge hans foreldre var sorte. Etter hvert ble den gule fargen akseptert av flere oppdrettere som fattet interesse for fargevarianten.<\/p>\n Den norske historien<\/b><\/p>\n Labradoren er den av retrieverrasene som f\u00f8rst satte sine labber p\u00e5 norsk jord. Nordmenns interesse for retrieverne ble f\u00f8rst vekket da norske offiserer stiftet bekjentskap med labradoren under sitt opphold i Storbritannia i \u00e5rene 1940-1945. Det britiske forsvaret brukte hundene i tjeneste og da krigen var slutt tok det ikke lang tid f\u00f8r de f\u00f8rste labradorene ble importert hit.<\/p>\n Etter hvert \u00f8nsket ivrige labradoreiere \u00f8nsket \u00e5 stifte en raseklubb var tanken f\u00f8rst \u00e5 danne en ren labradorklubb. N\u00e5 var jo ogs\u00e5 golden retrieveren representert i Norge og etter p\u00e5trykk fra Norsk Kennel Klubb ble den opprinnelig tenkte labradorklubb isteden Norsk Retrieverklubb (stiftet 1960).<\/p>\n I disse f\u00f8rste \u00e5rene var labradoren den mest kjente og popul\u00e6re. Antall hunder \u00f8kte forholdsvis raskt og det ble i l\u00f8pet av 60-\u00e5rene avlet til dels meget hardt p\u00e5 de norske linjene, og behovet for nye importer meldte seg mot slutten av 60-\u00e5rene. Med hjelp av dyktige oppdrettere med godt blikk for hva en labrador skulle v\u00e6re, ble de beste fra den norske stammen bevart og krysset med nye importer b\u00e5de fra Sverige og England.<\/p>\n Rasestandard og sunnhet \u2013 det skal v\u00e6re sunt \u00e5 v\u00e6re vakker<\/b><\/p>\n Alle godkjente raser har en offisiell standard \u2013 en rasestandard \u2013 som er en beskrivelse av hvordan et tenkt ideelt eksemplar av rasen skal se ut og hva slags gemytt den b\u00f8r ha. Rasestandarden er basert p\u00e5 hundens bruksegenskaper- og omr\u00e5der og skal v\u00e6re s\u00e5 lettfattelig som mulig. M\u00e5let er funksjonelt friske hunder med rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og lykkelig liv til glede for seg selv sine eiere og samfunnet; det skal v\u00e6re sunt \u00e5 v\u00e6re vakker. NKK har ogs\u00e5 som m\u00e5l \u00e5 fremst\u00e5 som ledende i verden n\u00e5r det gjelder informasjon og utdanning innen helse, avl og oppdrett.<\/p>\n Mer om konstruksjon og helse: HER<\/a>.<\/p>\n![\"image\"](\"http:\/\/retrieverklubben.no\/labrador\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2016\/08\/image.png\")
![\"img_0984\"](\"http:\/\/retrieverklubben.no\/labrador\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2016\/08\/IMG_0984-300x223.jpg\")