Norsk Retrieverklubb

Om avdelingen

Adresse:  Myrsnipeveien 8, 9800  Vadsø.

Epostadr.: vadso@retrieverklubben.no

Konto nr.: 1503 09 24093

Vipps: 14116

 

 

 

NORSK RETRIEVERKLUBB AVD VADSØ OG OMEGN

 

av Signe Pedersen

Avdelingen ble stiftet 23. januar 1973. I det første styret satt Gudrun Langseth, Aud Ikdahl, Lillian Warem, Jonny Larsen og Karin Brandt. Sistnevnte var formann, som det het den gangen.

To som også var medlemmer helt fra starten er fortsatt aktive medlemmer i klubben; Anne Margrete Krohg og Grete Jakola.

Jeg kom inn i klubben i 1975 da jeg kjøpte min første golden, og siden har jeg vært med. Man kom jo fort inn i styret, først noen år som sekretær og etterhvert ble det til at man overtok formannsklubba som det het den gang. Derfor er det sånn at jeg kan mye av avdelingens historie, og det er vel lurt å sette noe ned på papiret av og til.

Den første utstillingen avdelingen arrangerte selv var i 1977 (vi hadde vært medarrangører med Vadsø Jeger- og fisk et par ganger tidligere for å lære, men vi ønsket å ha en spesialdommer, og dermed måtte vi arrangere egen utstilling). Dommeren på vår første egne utstilling var samme dama som dømmer på årets utstilling, Eva Mjelde. Jeg kan enda huske hvor nervøs og spente vi var på å treffe denne dama som vi hadde hørt var ”svært myndig”.

Men det gikk jo veldig bra, og Eva har senere vært en kjær og hyppig benyttet dommer hos oss!

Vår første sporprøve ble arrangert på Nyborgmoen i 1984. Dommer var Jarle Moe fra Ålesund. Vi var spent og nervøse, selvfølgelig, vi hadde ingen erfaring med dette fra før, den eneste som hadde vært borti saken tidligere var undertegnede som for å få erfaring hadde deltatt i AK på en prøve i Alta. Oi hvor vi jobba med kart, blod og spor. En av gutta skulle overnatte på standplassen i telt og begynne å blode kl 5 neste morgen. Jeg dro glad og lykkelig hjem fra Nyborgmoen i 21-tiden om kvelden, nå var alt i boks – det gjensto bare å møte dommeren som skulle lande her kl 23…. Trodde vi. Da jeg kom hjem omtrent ristet telefonen – den hadde visst ringt lenge. Joda, dommeren satt i Alta, det var feil på flyet og han kom seg ikke hit før neste formiddag!!! Humøret var på topp. Det var godt vi var to den gangen her i huset; gubben ble kommandert å kjøre til Nyborgmoen for å gi beskjed om at han som lå startklar der ikke måtte begynne å blode – og jeg måtte ringe rundt å vekke alle sporleggerne som hadde lagt seg tidlig for å være opplagt til neste dags harde arbeid.

Vi fikk ikke startet prøven før ved 16-tiden neste dag, vi gikk helt til det ble mørkt ved 20-tiden og så utsatte vi resten til grytidlig start søndag morgen – for dommeren skulle jo av gårde med fly søndag ettermiddag må vite!!! Vi kom i havn, så vidt jeg husker….

Jaktprøver startet vi med i 1985. Prøven gikk over to dager med 20 påmeldte deltakere. Dommer hadde vi hentet fra Gøteborg, Jan Eriksson. Dette var veldig trivelige, men svært slitsomme arrangement som krevde store ressurser av oss, både menneskelige og økonomiske. Det ble dundrende underskudd hver gang da vi måtte hente dommere sørfra og deltakerantallet var lavt. Så det var med stor beklagelse vi så oss nødt til å – jeg vil ikke si ”slutte med disse”, men i alle fall – det er noen år siden vi sist arrangerte slike.

Vi har også arrangert lydighetsprøver noen ganger, men også dette krever så store ressurser at da Vadsø Hundeklubb tilbød seg å overta arrangementet ga vi det gjerne fra oss. Sistnevnte klubb ble senere nedlagt, så for tiden er det ikke lydighetsprøver i Vadsø.

Den 15. mars 1983 tok daværende styre et stor beslutning – vi vil ha eget medlemsblad! Det første nummeret kom ut bare en liten måned senere med undertegnede som redaktør og det het bare ”Medlemsbladet”. Men der utlyste vi navnekonkuranse og på neste styremøte var det barnedåp – navnet ble som kjent R’apportnytt – navneforslaget kom fra Gudrun Langseth!.

Siden da er bladet kommet ut jevnt og trutt, og helt til de siste par årene med 4 nummer i året. Det er nå redusert til tre årlige utgaver.

Helt siden starten har vi hatt våre ukentlige treff. De første årene bare i sommerhalvåret, men de siste årene har det vært en helårsbeskjeftigelse.

Det sosiale har alltid stått høyt i kurs i vår avdeling, og i tillegg til disse treffene har vi alltid arrangert familieturer til Langsmedvannet hver høst, og en del ganger har vi også gått på ski dit om vinteren. Levajoktreffene er også en tradisjon som har fulgt klubben gjennom alle år.

Open show på Levajok arrangerte vi første gang i 1983, det var en del av markeringen av vårt 10-årsjubileum. Da hentet vi opp erfarne oppdrettere til å dømme, og den første som var hos oss var Tora Stormdal som den gang også var nestleder i Norsk Retrieverklubb. Tora, eller Boss som hun ble kalt, hadde Firfot kennel og var den som startet med curly coated retriever i Norge. Senere begynte vi først å ha Open Show hvert 5. år, men det ble etter hvert et ”folkekrav” at vi måtte ha dette hvert år. Levajoktreffene er nå ”verdenskjent” og det gir status å ha vært og dømt der – utrolig men sant!

Det er mange artige minner som dukker opp nå når man er begynt å mimre, og et som jeg nesten må fortelle om er da vi høsten 1983 skulle arrangere vårt første jaktkurs. Jeg hadde i all uskyldighet spurt den som den gang var formann i avd. Vest Finnmark om hun og mannen kanskje kunne komme å kurse oss litt en helg. De trodde selvfølgelig at jeg spøkte, for det var ikke rare erfaringen de hadde. Men i motsetning til alle medlemmene hos oss hadde de deltatt på noen jaktprøver – med vekslende hell, riktignok, men dog. Etter en del overtalelser og lovnader om både badstu og andre lykkebringende remedier fant de ut at de skulle ta seg en tur. Jeg bedyret at det sikkert ikke ble mer enn 4 – 5 deltakere. Jeg skal si dem ble vettskremt! 18 deltakere og 20 hunder møtte opp i en forrykende austavindskuling ved Langsmedvannet! Og vi kunne jo ikke be noen gå hjem heller…., senere har vi lært at det er noe som heter påmelding…. Det er ikke mange dagene siden jeg snakket med «instruktørene» om dette, og vi fikk oss en god latter – at man torde!!!

Avdelingen har til nå oppnevnt tre æresmedlemmer; det er en hederbevisning som henger høyt og skal ikke deles ut i «tide og utide». Midt på 80-tallet ble Gudrun Langseth oppnevnt til æresmedlem, i   2008 ble Grete Jakola tildelt samme æren. Den siste som er blitt denne heder til del er undertegnede (Signe Pedersen) som ble utnevnt i 2010.

Til slutt tenker jeg at det kanskje kan være interessant å ta med hvem som har sittet med formannsklubba i alle disse år:

1973 – 1974 Karin Brandt

1975 – 1976 Liv Feiring

1977 – 1978 Odd Berg

1979 – 1981 Dagfinn Erstad

1982 – 1985 Signe Pedersen

1986 – 1987 Heidi Rasthe

1988 – 1990 Signe Pedersen

1991 – 1995 Tord Skardal

1995 – 1996 Knut Johansen

1996 –  2007 Signe Pedersen

 2007 –  2010 Rolf Olsen

 2010 –  2016 Annbjørg Ballo

 2016 –   Kine Stjern