Norsk Retrieverklubb

Labrador retriever

HD/AD

HD (hofteleddsdysplasi)

Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene og kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten – og hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD. Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø.

DB69F9BF-730B-4E0B-8EB9-FFF443AF344D

Et ikke optimalt utformet hofteledd (kuleledd mellom lårbein og bekken) gir en raskere leddslitasje. Den endelige utformingen av hofteleddet er ikke klar før skjelettet er modent, derfor er aldersgrensen for offisiell avlesning av røntgenbilder satt til 12 måneder. HD er gjenstand for et bekjempelsesprogram, det vil si at det kreves kjent HD- status for begge foreldre for å kunne registrere et labradorkull i NKK. Det registreres heller ikke valper etter hunder med diagnosen E (HD graderes fra A til E, der A og B er fri og E er sterk grad). HD har sin bakgrunn i svært mange forskjellige faktorer, både miljømessige og genetiske, og det er derfor viktig at så mange individer som mulig blir røntgenfotografert og avlest. Hundene røntges normalt sett fom 12 måneders alder og resultatet registreres i NKKs database. Det anbefales at man bestiller rekvisisjon fra NKK på forhånd – da vil svaret foreligge nokså kjapt. (Dette gjelder både HD og AA).

I Norge og Norden for øvrig har man nå tatt i bruk et nytt verktøy i avslarbeidet: HD-index. Denne indexen gir en mye bredere informasjon enn bare ett enkeltindivids diagnose, i og med i at slektninger og eventuelle avkoms resultater også regnes med. Jo flere avkom som er sjekket for et avsldyr jo sikrere er indexen. Det innebærer at flest mulig hunder bør røntgensjekkes, også de som går ikke i avl. Det er svært viktig at alle resultater sendes inn, også fra de hundene som er affiserte. Per dags dato inngår kun hunder i NKKs database, så indexen blir ufullstendig for importer. Det er ønskelig med en felles nordisk database og felles indexberegning.

Hva angår indexberegning av foreldredyr til planlagte kombinasjoner anbefales det at summen av indeksene overstiger 200 med høyest mulig egensikkerhet.

En stor andel av de røntgenfotograferte hundene avleses som «fri», men statistisk har antall avleste dyr blitt redusert de siste årene. Det er ønskelig at dette forbedres og oppdrettere oppfordres til å følge dette opp.

Mer informasjon om HD: HER

Mer om HD-index: HER

Lenke til NKKs informasjonsseminar om HD: HER

 

AA/AD (albueleddsartrose/albueleddsdysplasi)

Albueleddsartrose eller albueleddsdysplasi er en samlebetegnelse på en rekke feilutviklinger som kan oppstå i albueleddet hos hunden. Man kunne også kalt det en utviklingssykdom i albueleddet.

Albueleddsdysplasi betyr at utformingen av selve leddet er unormal, og tilpasningen mellom de tre benene i leddet er dårlig. En dårlig tilpasning gjør at de ytre kreftene konsentreres på spesifikke områder i leddet og man får til slutt forkalkninger, som igjen fører til smerter og ubehag.  Feilutviklingen i albuen kan føre til tre forskjellige utviklingsforstyrrelser;

  1. Sprekkdannelse (brudd) i albuebenet (FCP)
  2. Løse bruksbiter / ostechondrose i albueleddet (OCD)
  3. Løse benfragmenter i albueleddet (UAP)
  4. Uspesifikk artrose

3248182A-1211-4084-9600-9AD69247856B

Dersom avleser hos NKK kan påvise noen av disse primære forandringene i leddet vil hunden få AD 3 som diagnose. Dersom hunden har påvisbare forkalkninger (sekundære forandringer) i leddet vil graden settes fra 1-3 avhengig av hvor kraftig forkalkningene er.

Alvorligheten av symptomer avhenger også av graden av feilutvikling og miljøfaktorer. Hos den unge hunden kommer disse vanligvis som en følge av bruskskader, noe som er smertefullt og kan gi halthet i perioder eller hele tiden gjennom oppveksten. Det er en relativt stor prosent som røntgenfotograferes rutinemessig og de fleste er fri. Merk at ikke all AD/AA blir diagnostisert på røntgen, dersom hunden fremstår som klinisk påvirket (halter, smertepåvirket) kan det være lurt å vurdere videre undersøkelser.

Her er det også ønskelig at flest mulig avkom røntges, og gitt at dette er forstyrrelser som påvirker rasen vår i kanskje større grad enn HD bør det tillegges stor vekt i avlsarbeidet og vi ønsker på lang sikt at vi også får en egen index for albuer.

MILJØFAKTORER OG OPPVEKST 

Hunder som har en arvelig disposisjon for å utvikle HD eller AD trenger ikke alltid å få det, og miljø og oppvekst har også veldig mye å si. Arvbarheten for HD hos labrador er på ca 24%, dette innebærer at mange andre faktorer også spiller en stor rolle. En valp er veldig lite ferdig utviklet og labrador er en stor rase som vokser fort. Det er derfor særdeles viktig at valpen får korrekt mengde og riktig type fôr. I tillegg bør den ikke utsettes for massive ytre påvirkninger som å leke uhemmet med veldig voldsomme og store hunder, løpe lenge på hardt underlag uten mulighet til å styre tempoet selv. Små valper bør få gå mye løse og bevege seg i sitt eget tempo, det aller beste er i ulendt og varierende terreng som f eks skog. De er ikke ferdig utvokste før rundt første kjønnsmodning, så før denne tid er det anbefalt å ta hensyn ift vekst.  Rådfør deg alltid med oppdretter!